Lanserer egen dag for dialog
Gode samtaler på jobben kan bidra til å styrke det psykososiale arbeidsmiljøet. Nobels Fredssenter inviterer til dialog på arbeidsplassen på Den Store Dialogdagen.
Ifølge Arbeidsmiljølovens (§ 4-3) skjerpede regler for psykososialt arbeidsmiljø har arbeidsgivere nå både ansvar for det fysiske, og det psykososiale arbeidsmiljøet. Ledere har fått et tydeligere ansvar for organisering, planlegging og gjennomføring av arbeidet, også når det gjelder relasjoner, tidspress, emosjonelle belastninger og støtte fra leder og kolleger.
Den 21. mai lanserer Nobels Fredssenter Den Store Dialogdagen, som er lagt til FNs internasjonale dag for kulturelt mangfold, dialog og utvikling.
- Mange ledere kan synes det er utfordrende å jobbe systematisk med det psykososiale arbeidsmiljøet. Den Store Dialogdagen kan være et sted å starte - eller være et av flere tiltak i dette arbeidet. Dialogdagen krever ikke mer enn et ledig bord, en invitasjon, samtaler og tilgjengelige verktøy for å få til en god samtale mellom kolleger», sier Nobels Fredssenters direktør Kjersti Fløgstad.
Den Store Dialogdagen bygger på den enkle ideen å invitere noen som er annerledes enn seg selv til en samtale. Målet er at dagen skal markeres på arbeidsplasser, skoler og i lokalmiljøer over hele landet. Folk kan ta i bruk egne samtalekort i lunsjpausen på jobben, delta i foreldredialoger på skolen eller ta en viktig samtale hjemme. På arbeidsplassen kan dagen markeres ved å sette av litt tid i lunsjpausen til samtaler mellom kolleger, med enkle samtalekort og opplegg som gjerne kan kobles direkte til HMS- og arbeidsmiljøarbeidet.
En viktig påminnelse
- Dialogdagen kan være en god markering og en påminnelse om hvor viktig dialog er for at alle skal ha det bra på jobben», sier førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur på Handelshøyskolen BI, Ide Katrine Birkeland.
Men hun poengterer at en slik dag i seg selv ikke er nok.
- En dialogdag kan ikke i seg selv svare på arbeidsgivers forpliktelser til å sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø. Her kreves det systematisk og grundig arbeid over tid.
Birkeland forklarer at et godt psykososialt arbeidsmiljø blant annet innebærer et trygt ytringsklima hvor alle tør å si høyt hva de mener uten å bli misforstått og mistrodd. For å få dette til, kreves det at både ansatte og ledelse er nysgjerrige på å finne ut hva den andre faktisk mener og forsøker å si.
Hun forklarer at det ligger i menneskets natur å tolke og anta hva den andre mener eller sier og at vi naturlig trekker konklusjoner om hva den andre mener. Birkeland understreker også hvor viktig det er at ledere ikke bare legger til rette for at de ansatte skal snakke godt sammen, men også at de selv er nysgjerrige, en god samtalepartner og god til å lytte. Hun mener ledere for eksempel må lære seg å tåle når ansatte sier noe som pirker borti hvordan lederen utfører jobben sin.
- Det er lederen som er ansvarlig for å få dette til, og den viktigste måten han eller hun kan bidra til dette på, er å være en god rollemodell, sier hun.
Vær genuint nysgjerrig
Nysgjerrighet på andre og evne til dialog kan bidra til at spenninger og uenighet som finnes på alle arbeidsplasser, ikke blir så farlige for hver enkelt. Birkeland forklarer at et viktig prinsipp for god dialog er å være oppmerksom på at alle tolker og legger en mening i det andre sier, og dermed lett kan gå glipp av den andres egentlige mening og synspunkt.
- Dette er veldig menneskelig, men hvis man er klar over det, blir det lettere å være oppmerksom på hva den andre egentlig sier. Det handler om å stille flere åpne spørsmål og å være genuint nysgjerrig, forklarer Birkeland.
Hun forteller hvordan en ond spiral kan utvikle seg ved at man tror han har forstått det den andre sier, og svarer med bakgrunn i det. Misoppfattelsen forsterkes videre i samtalen istedenfor å bli ryddet av veien ved den første misforståelsen.
- Ofte stiller vi også ledende spørsmål, hører på svaret, men fortsetter å stille spørsmål til man får det svaret man ønsker. Det er et eksempel på dårlig dialog; man stiller et spørsmål for å fremme sin egen agenda. Dette er ikke noe man gjør fordi man er et dårlig menneske - det er underbevisstheten som driver oss. Emosjonelt engasjement kan gjøre det enda vanskeligere. Derfor må vi også ha empati med oss selv, understreker Birkeland.
Har laget verktøy
Direktør for Nobels Fredssenter Kjersti Fløgstad oppfordrer alle arbeidsplasser til å sette av litt tid til gode samtaler på Den Store Dialogdagen 21. mai. Senteret har laget verktøy som gjør det enkelt å være med gjennom samtalekort, forslag til dialoglunsj og tips for å få i gang en god samtale. Fløgstad forteller at ambisjonen er å gå fra trivselstiltak og symbolikk til dialog som faktisk påvirker hvordan folk har det på jobben.
- Som i de fleste miljøer, skapes også et godt arbeidsmiljø gjennom mennesker som våger å lytte til hverandre. Med denne dagen ønsker vi å gi ledere og HR-ansvarlige et konkret verktøy for å trene på nettopp det, samtidig som de gjør noe som bidrar til et bedre arbeidsmiljø, og oppleves meningsfull for de ansatte, sier Fløgstad.
