Når alle skal med – hva gjør du da?

Hvordan skal et multinasjonalt selskap få alle sine 10.000 ansatte til å bli enige om de viktigste tingene, forankre felles verdier og kjenne at KI er noe man eier sammen?

Det var ett av de mange spørsmålene som teknologistrategen i Telenors globale teknologiavdeling forsøkte å gi noen innspill og svar på, da over 300 fysisk tilstedeværende og 100 på en digital enhet fulgte Eirin Larsen lydhørt og oppmerksomt gjennom 20 minutter på HR Tech i Lillestrøm.

Hva er oppdraget?

- Vi kan i hvert fall konkludere med at kommunikasjon er for viktig til å bli overlatt til teknologer. Eller til HR-avdelingen. Eller til kommunikasjonsavdelingen. KI kommer med et teknologisk språk, og det er et språk som veldig mange av oss ikke forstår, sier hun, og fortsetter med solid innsikt:

- Dette er én av de største utfordringene når man har tatt mål av seg til å bli et KI-drevet selskap. Når alle skal med – hva gjør vi da? Når vi snakker om KI, hva mener vi da egentlig? Vi har et oppdrag vi skal levere på sammen, men hva innebærer det? Noe av det viktigste vi gjorde i Telenor var å ta vare på ekspertene og nerdene, men samtidig inspirere dem til å få med seg så mange andre som mulig på laget. Dette innebærer at man åpner opp, forklarer og inviterer. Det er jo ikke slik at vi ikke har holdt på med kunstig intelligens før, det har vi gjort i mange, mange år. Men det har vært noe teknologene har kunnet drive med i fred.

Kritiske røster

Når alle skal ta i bruk ny teknologi, så øker samtidig risikoen. Dette kan Telenor mye om, og de er drillet. Men samtidig ikke. Fordi KI-bølgen kommer så fort og med så stor kraft at den ikke er opplevd tidligere.

- Vårt mål har vært å integrere KI på en ansvarlig måte i alle deler av virksomheten. Vi jobber på mange ulike plan, men hovedsakelig handler det om å få folk, kunder og teknologi til å finne en felles plattform. Da har vi et konstant behov for å oppdage risiko, og ha et bevisst forhold til risiko. Vi vil ha trygg KI-bruk blant ansatte, og da må vi være villig til å bruke tid på å sette folkene våre i stand til å gjøre gode vurderinger. For KI er også teknologi som ikke alltid er nøyaktig og riktig, sier Eirin Larsen.

Når man ikke kan stole fullt og helt, så er vurderingene og den kritiske tenkningen helt avgjørende. Hun trekker frem etiske dilemmaer som en del av prosessen med å finne de beste løsningene.

Samarbeid og samling

- Men før vi kommer så langt handler dette om at flere tør å være «den gubben» i rommet som undrer seg, eller som stiller disse ekstra spørsmålene, når noen rundt ham har laget «noe kult». Dette er en utrolig viktig rolle, og det er ikke sikkert at det faller seg naturlig for noen å ta den. Men vi kan ikke bare ha «nikkere». Da kommer ikke de kritiske spørsmålene opp, og man beveger seg i en retning der man fort kan ta feil valg basert på noe som er skinnende flott, men samtidig helt irrelevant, sier hun.

Grunnlaget for Telenor – som i stort sett alle andre virksomheter der folk må samarbeide – ligger i psykologisk trygghet. Mennesker trenger tryggheten for å kjenne på muligheten til å være kritisk til det «alle» hyller.

- Vi har laget grupper og samfunn internt der det er høyt under taket, der vi har krevende diskusjoner og samtidig hyllest. Der vi har vist frem våre egne ansatte som jobber med teknologien, slik at KI ikke bare eksisterer som et teknisk begrep, men noe som faktisk styres av mennesker og som de både jobber og lykkes med i sin hverdag.

- Men vi er altså helt avhengig av at folk tør å si hva de mener. Tenk om vi kommer i den situasjonen at ingen har sagt det de burde og skulle ha sagt?