Dialog: På tide å åpne øynene
OSLO: Kan dialog redde verden? Direktør Kjersti Fløgstad (63) i Nobels Fredssenter lar seg daglig inspirere av alle fredsprisvinnerne hun omgir seg med – og hun tror på dialogens kraft.
- Bare se deg rundt! Disse imponerende personene har gitt av hele seg for å oppnå noe som kan få så stor betydning for andre mennesker.
I Nobels Fredssenter ved Rådhusplassen i Oslo sentrum er Kjersti Fløgstad omgitt av fredsprisvinnere fra 1901 og frem til dags dato. Det er mildt sagt en broket forsamling, med ulikt ståsted, ulik kulturell bakgrunn, ulik form for fredsarbeid, og helt ulik bagasje fra livet.
Men til tross for ulikhetene har de noe helt unikt sammen.
Deres fellesnevner er at de har gjort mye mer enn det man kunne forvente – nettopp for å skape håp og fredelige løsninger gjennom å bruke den makten de selv har hatt på en positiv og inspirerende måte.
- De har sådd frø, og deres arbeid har slått gnister, konstaterer Kjersti fra sin posisjon i møterom Alfred, der ettermiddagslyset treffer lunt og varmt inn gjennom de høye vinduene.
Satser på fremtiden
Omgivelsene passer henne godt. Fredssenterets øverste leder er full av kunnskap, stråler av iver etter å kunne formidle, og tar seg god tid når hun omhyggelig og vennlig forklarer at den veien Nobels Fredssenter har bestemt seg for å gå, trolig vil kunne ha stor betydning for andre mennesker.
I dag og i morgen.
Akkurat slik Alfred Nobel selv må ha tenkt, da han forfattet den siste versjonen av sitt testament i 1895. Uten arvinger etter seg, lot han mesteparten av sin enorme formue gå til fond for utdeling av årlige ærespriser i fysikk, kjemi, medisin/fysiologi, litteratur – og fred.
Til tross for at det var sprengstoff den oppfinnsomme og kloke svenske forretningsmannen ble mest kjent for, så hadde Nobel likevel et ønske og en ambisjon om å kunne bidra med noe mer – der han lot egen idealisme få skinne i sin samtid, og gjorde noe så uvanlig som å tiltrekke seg oppmerksomhet mot krig og opprustning, men for nedrustning og fredelige løsninger.
Håper på nysgjerrighet
- Med utgangspunkt i alt det fredsprisvinnerne har fått til, valgte vi i 2021 å sette fokus på dialog. Det er et enkelt lite ord, men likevel ikke så enkelt å forstå helt hva det rommer og innebærer. Vi laget derfor en praktisk, liten bok om nettopp dialog: «De som lytter, flytter verden». Rett og slett for å hjelpe til med å få flere til å bli nysgjerrige på dialog i seg selv, og hvordan man kan legge til rette for at den kan bidra positivt både i privatlivet og arbeidslivet, forklarer Kjersti.
I boken har fredssenterets rådgivere lagt vekt på åtte prinsipper:
1. Dialog bør være en grunnholdning.
2. Skap trygge rom.
3. Inviter alle med.
4. I dialog må man lytte.
5. La alle dele sine erfaringer.
6. Still spørsmål.
7. Snakk om det som er vanskelig.
8. Bidra til tilgivelse og forsoning.
Vi får servert usannheter til frokost, lunsj og middag
Nyttig for arbeidslivet
Dialog-programmet og den tilhørende boken har fått mye mer oppmerksomhet enn det som i utgangspunktet var intensjonen. Nysgjerrigheten har økt i takt med all oppmerksomheten som senteret selv har gitt temaet over tid, og det har ført til at interessen for å lære kommer fra mange ulike retninger i samfunnet.
Direktøren er selvsagt oppriktig glad for utviklingen.
- Det lå ikke i vår plan å tilby dette til næringslivet, men nå ser vi at flere arbeidsplasser viser interesse. Jeg har selv benyttet rådene i programmet i egen ledergruppe, og det har vært veldig nyttig, konstaterer direktøren.
Med noen av landets beste dialogeksperter på laget har Kjersti og hennes kolleger gjort det lettere å skape bedre samarbeid og dialog blant medarbeidere på arbeidsplassen. Det er liten tvil om at gode dialogferdigheter gir et åpenbart verdifullt bidrag inn i samspillet med partnere, interessenter og kunder.
En hel verden har redsel
Kjersti Fløgstad har en ryggsekk full av fredsprisvinnernes metoder med seg når hun med full kraft entrer det som for henne er aller viktigst: Hvordan omsette all denne kunnskapen inn i vår egen tid, og som en investering i en bedre fremtid.
- God dialog trengs mer enn noensinne, fordi vi i løpet av få år er blitt redde for å si det vi mener, redde for å bli kansellert, utestengt eller utelatt. Vi er redde for konflikter, fordi vi ikke vet hvordan de kan løses – eller ser gode eksempler på løsninger. Og vi er redde for konsekvensene. Derfor trenger vi rammer og modeller, en slags enighet i bunnen, der vi klarer å skape trygge plattformer hvor vi bedre kan få sagt det vi har på hjertet. At vi blir stadig flere som møter hverandre med nysgjerrighet, i stedet for forsvarstaler og irritasjon, mener hun.
Vår tid er krevende
Derfor er hun spesielt glad for at stadig flere skoler og lærere ser ut til å forstå alvoret, og benytte seg av både de fysiske og elektroniske læremidlene som Nobel Fredssenter har stilt til disposisjon.
- Vi er opptatt av å komme inn så tidlig som mulig, fordi vi ser at vår tid kan være ekstra krevende for skolene med lærere og elever som gjerne ønsker å skape både større og tryggere rom. I stedet opplever de at meningsmangfold har vanskeligere levekår enn på svært lenge, at det er en stor redsel for å tråkke feil eller bli utestengt. Uten denne respekten for andre stemmer, og muligheten til å bli lyttet til, eller at man kan akseptere noe annet og noen annen enn seg selv, så vil vi veldig raskt miste demokratiet i tillegg til at det naturlig nok ikke er bra for sjelefreden.
Utfordringer på løpende bånd
Så hvem er det som skal fikse disse tingene? Hvor tråkket vi feil på veien, og når kom vi så galt av sted på vår ferd videre?
Kjersti Fløgstad påberoper seg aldri i løpet av samtalen å ha en løsning. Men hun tror helt klart på at dialog er et nøkkelord i veldig mye av det vi skal gjennom.
- Det er ingen tvil om at sosiale medier, algoritmer og et stadig snevrere bilde av verden og av mennesker gjør at vi i sterkere grad oppholder oss i et ekkokammer. Vi får bare mer av det samme, og vi får servert usannheter til frokost, lunsj og middag. Det er vanskelig å manøvrere, i tillegg til at mange har en grunnleggende utålmodighet der de ikke lenger tar seg bry med å lytte nok eller lese nok, eller studere nok, for å kunne forstå sammenhengene. Mens mange har lyttet raskt til enkeltsaker og lest overskrifter, så har de også gjort seg opp en mening, sier hun, og legger til:
- Vi må tåle uenighet, men samtidig forstå at den trenger å bli håndtert med forståelse og respekt. Friksjon er fint, og det er egentlig helt ufarlig hvis vi vet hvorfor vi tillater den å være til stede. Det kan kjennes ubehagelig, men det er der de nye løsningene ligger.
