Arbeidslivsforskning: Value for money?

Ill.foto: Colorubox.

For å svare på det ba Forskningsrådet tre nordiske professorer om å vurdere resultatene av forskningsprogrammet Arbeidslivsforskning (2002-2011).

Programmet ble i fjor innlemmet det nye, store samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM).

Helge Hvid, professor ved Roskilde Universitet i Danmark, er en av de tre professorene som har vurdert programmet.

Populært i forskningsmiljøer

Samlet sett mener professorene at Arbeidslivsprogrammet har støttet svært relevant forskning, som har gitt mye verdifull innsikt.

I alt 42 prosjekter og over 500 publikasjoner var kommet ut av forskningsprogrammet da gruppen telte opp sist sommer. At 191 prosjekter søkte om midler, forteller at programmet har var populært i de aktuelle forskermiljøene.

Meget høy kvalitet

Professorene framhever økonomer i Bergen (NHH) og Oslo (Frischsenteret) som har lyktes å koble norske bedriftsdata med persondata på en måte som gjør den norske forskningen helt unik. De tre mener denne forskningen er av ”meget høy kvalitet”.

Savner fokus mot medarbeidernes roller

Samtidig savner de tre mer oppmerksomhet rettet mot medarbeideres ulike roller i arbeidslivet, og forskning som for eksempel kan gi svar på hvorfor ledere gjør som de gjør.

Dårlig fotfeste ved universitetene

Det er de selvstendige forskningsinstituttene som har hevdet seg sterkest i kampen om midler til norsk arbeidslivsforskning. Det ser de nordiske professorene som en indikator på at denne forskningen har dårlig fotfeste ved norske universiteter.

Prosjektene i Arbeidslivsforskning har fordelt seg på 15 ulike institusjoner, med tre klare ”vinnere”: Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo, Samfunns- og næringslivsforskning ved NHH i Bergen og Frischsenteret ved UiO.

Sammen fikk de tre over 50 prosent av midlene som er bevilget. På en sterk fjerdeplass følger Statistisk Sentralbyrå.

Lite tverrfaglig

Arbeidslivsprogrammet gikk høyt ut med tverrfaglighet, uten at de tre professorene kan se at programmet har oppnådd dette. De tre savner også flere arbeidsforskningsprosjekter som evner å kombinere kvantitative og kvalitative metoder.

De stiller seg undrende til at norsk arbeidslivsforskning er så angloamerikansk orientert. Norske arbeidslivsforskere behøver ikke å gå lenger enn til Norden for å finne internasjonal forskning de sikkert kan trekke flere veksler på, sier professorene.

Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev som blir sendt ut en gang i uken.