
Hva innebærer det nye vikarbyrådirektivet?
Hvordan skal bedrifter som leier inn arbeidskraft forholde seg til det nye vikarbyrådirektivet?
Hei!
Jeg leder en virksomhet som leier inn en del arbeidskraft fra vikarbyråer. Vi er kjent med at nye regler om innleie av arbeidskraft er innført i norsk rett, men er usikre på hva dette innebærer. Vil de nye reglene medføre at det blir større begrensninger i adgangen til å leie inn arbeidstakere? Vil vi på annen måte bli påvirket av de nye reglene?
Adgangen til å leie inn arbeidskraft er ikke forandret

Stortinget vedtok før sommeren å implementere EUs vikarbyrådirektiv i norsk rett. I den anledning er flere nye lovregler relatert til innleie av arbeidskraft vedtatt. Endringene relaterer seg til gjennomføring av det såkalte likebehandlingskravet, og tiltak for å sikre at likebehandling faktisk finner sted. De nye reglene omhandler med andre ord ikkeadgangentil å leie inn arbeidskraft som sådan. Regelen er fortsatt at innleie fra vikarbyråer er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljøloven § 14-9.
Virksomheter som leier inn arbeidskraft vil likevel bli påvirket av de nye reglene, som legger plikter på både ut- og innleier.
Likebehandlingskravet
Den største endringen i arbeidsmiljøloven innebærer et krav om at innleide arbeidstakere skal behandles likt som om vedkommende var direkte ansatt hos innleier. I dette ligger at vikarbyrået skal sørge for at utleid arbeidstaker minst sikres de vilkår som han/hun ville hatt dersom arbeidstakeren var direkte ansatt i innleievirksomhet for å utføre samme arbeid.
Videre innføres flere regler som skal sikre at kravet om likebehandling etterleves, blant annet ved opplysningsplikt for innleievirksomheten til vikarbyrået hva gjelder lønn. Arbeidstaker og tillitsvalgte hos innleier vil også kunne kreve å få innsyn i innleiers arbeidsvilkår.
Av de nye bestemmelsene følger det videre at arbeidstaker som blir leid ut, skal ha samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier som virksomhetens egne arbeidstakere, med mindre objektive grunner tilsier noe annet. I dette ligger blant annet at innleide arbeidstakere skal ha samme tilgang til kantine, barnehage, transport, treningsrom med mer som fast ansatte arbeidstakere.
Innleier skal også informere innleide arbeidstaker om ledige stillinger i virksomheten.
Til sist nevnes at det innføres solidaransvar for innleier, som innebærer at arbeidstaker kan kreve innleier for lønn, feriepenger og annen godtgjørelse dersom vikarbyrået ikke oppfyller sine plikter i henhold til kravet om likebehandling. Reglene om solidaransvar trer i kraft 1. juli 2013.
Konsekvenser
De nye lovreglene som innføres innebærer at innleier formelt sett får mer ansvar ved innleie enn tidligere, blant annet ved regler om solidaransvar. Innleiebedrifter vil også måtte gi tillitsvalgte innsyn i ansattes arbeidsvilkår slik at tillitsvalgte kan kontrollere at den innleide arbeidstakeren blant annet får riktig lønn.
De nye reglene om innleie vil kunne føre til merkostnader for vikarbyråene både hva gjelder lønnsvilkår og administrasjonsvilkår. En konsekvens av dette kan igjen være at innleier må betale mer for innleid arbeidskraft enn de gjør i dag. Det er imidlertid ingen endring i adgangen til å leie inn.
Meld deg på vårt gratis nyhetsbrev som blir sendt ut en gang i uken. Har du leder- eller personalansvar? Bestill et abonnement på Personal og Ledelse i dag!