Vær klar over sluttpakke-fellene

I dagens arbeidsmarked hører vi ofte om begrepet sluttpakker. Med sluttpakke menes vanligvis at et arbeidsforhold blir avsluttet frivillig mot en økonomisk kompensasjon.

For arbeidstakere som enten må eller ønsker å avslutte arbeidsforholdet kan en sluttpakkeavtale innebære fordeler i forhold til en ordinær oppsigelse.

Sluttpakkeavtaler er et stort og uoversiktlig fagområde. Hver type sluttpakke innebærer forskjellig jus, skatt, pensjonsfølger og sikkerhetsnett. Vi vil her ta for oss noen av de mer "negative" følgene du bør være oppmerksom på.

Oppsigelsesvern

En sluttpakkeavtale går som regel ut på at arbeidstakeren sier opp frivillig mot en økonomisk kompensasjon. Når en arbeidstaker sier opp selv, vil han/hun ikke lenger kunne påberope seg arbeidsmiljølovens oppsigelsesvern.

I praksis vil dette si at arbeidstaker ikke kan bestride sakligheten ved oppsigelsen, kreve forhandlinger eller hevde sin rett til å stå i arbeidet under forhandlinger/rettslige skritt.

Arbeidstakeren vil heller ikke ha anledning til å kreve lovfestet fortrinnsrett til ledige stillinger i bedriften som måtte oppstå i fremtiden.

Pensjoner/AFP og forsikringer

Vanligvis vil en ved aksept av en sluttpakkeavtale bli utmeldt av arbeidsplassens øvrige forsikrings- og pensjonsordninger på fratredelsestidspunktet. Dette kan blant annet ha betydning for arbeidstakerens opptjening av pensjonspoeng frem mot 67 år.

Imidlertid vil arbeidstaker ofte ha et ønske om å fortsette i slike ordninger på individuell basis. Som regel er det adgang til dette.

Dersom en godtar en sluttpakke før man fyller 62 år kan man få avslag på søknad om AFP da det kreves yrkesaktivitet umiddelbart frem mot pensjoneringstidspunktet.

Dagpenger under arbeidsledighet

Dagpenger under arbeidsledighet vil ikke bli utbetalt umiddelbart etter at en har gått av med sluttpakke. Dette på tross av at en er reell arbeidssøker.

NAV vil omregne sluttpakkebeløpet til månedsbetalinger fremover i tid, og en vil ikke få rett på dagpenger før denne perioden er over.

Karantenetid for dagpenger?

Et annet spørsmål som kan oppstå, er om det skal pålegges karantenetid før utbetaling av dagpenger. Karantenebestemelsene sier at dersom en har sluttet frivillig i sitt arbeid vil en bli pålagt en venteperiode på 8 uker før man har rett på dagpenger.

Det vil være riktig at en slik karantene pålegges i tilfeller hvor alternativet til sluttpakken ikke nødvendigvis ville vært en oppsigelse. På den annen side kan det argumenteres for at en sluttpakkeavtale ofte innebærer "frivillig tvang", dvs. at dersom en ikke hadde tatt sluttpakken ville en uansett bli sagt opp.

Dersom en har vært i sistnevnte situasjon bør en samle dokumentasjon og synliggjøre dette for NAV slik at denne ventetiden ikke blir pålagt.

Gravide

For gravide vil kravet til yrkesaktivitet i minst seks av de ti siste månedene før foreldrepengeperioden tar til være av betydning når en aksepterer en sluttpakke. En periode med sluttpakke likestilles med yrkesaktivitet i denne forbindelse når den utbetales i form av etterlønn.

I utgangspunktet vil en altså ikke bli regnet som yrkesaktiv i perioden etter at en har mottatt en sluttpakke utbetalt som et engangsbeløp. Det gjøres imidlertid unntak fra dette etter konkrete vurderinger.

Artikkelen er skrevet av Compendia, et selskap som leverer inter- og intranettbaserte personalverktøy. Selskapets jurister er Personal og Ledelses ekspertpanel for alt som handler som deg og jobben.