«Dette er ikke et argument for å bremse AI. Det er et argument for å styre den klokt og ansvarlig.»

KRONIKK

HANS-PETTER NYGÅRD-HANSEN

Foredragsholder, teknologihumanist og forfatter av boken «Mennesket vs Maskinen».

Det er ikke nødvendigvis et problem.

Problemet er tempoet.

For AI er i ferd med å bevege seg raskt fra eksperiment til infrastruktur. Og når den først blir en hygienefaktor, er det ikke teknologien som avgjør hvem som lykkes, men hvordan mennesker, arbeid og ansvar er organisert rundt den. Akkurat der er mange norske virksomheter dårlig forberedt.

Høy bruk, lav modenhet

NHO-rapporten om kunstig intelligens i norsk næringsliv, som ble publisert 12. januar, viser et tydelig mønster: Mange virksomheter bruker AI, men få bruker den modent. Bruken er fragmentert, lite integrert i kjerneprosesser og svakt forankret i ledelse og HR. Det er stor avstand mellom enkeltansatte som tester verktøy, og organisasjoner som faktisk har tatt stilling til hva AI betyr for jobbdesign, roller, kompetanse og ansvar.

Dette skaper et styringsvakuum. AI tas i bruk raskere enn organisasjonene klarer å tilpasse seg. Resultatet er økt tempo, høyere forventninger og mer utydelighet, men ikke nødvendigvis bedre arbeidshverdager.

Fra verktøy til infrastruktur. Før vi er klare for det

AI er ikke i dag en hygienefaktor. Men den er på vei til å bli det. Når teknologien først er integrert i beslutningsstøtte, saksbehandling, rekruttering, kompetanseutvikling og ledelse, vil den være like selvfølgelig som strøm, internett, e-post, regneark og samhandlingsverktøy.

Utfordringen er at denne overgangen vil skje raskere enn vi tror.

Som Anette Mellbye påpekte 27. januar i Dagens Næringsliv, befinner vi oss i en situasjon der tempoet har oversteget styringsmodellene. Teknologiselskaper bygger institusjoner, prinsipper og «konstitusjoner» for hvordan AI skal styres, før offentlige myndigheter og virksomheter har definert sine egne rammer. Det er ikke først og fremst en teknologisk krise, men et styringsproblem.

Oppgaver forsvinner, men ansvaret består

AI erstatter sjelden hele jobber. Den erstatter først og fremst oppgaver. Spesielt oppgaver knyttet til tekst, analyse, struktur, planlegging og standardiserte beslutninger. Mange kunnskapsjobber er bygget nettopp rundt disse aktivitetene.

Dette er et organisasjons- og designproblem mer enn et teknologiproblem. I mange år har vi optimalisert arbeid for effektivitet, rapportering og målbarhet. Da er det heller ikke overraskende at nettopp disse oppgavene nå automatiseres først.

Spørsmålet HR og ledelse må stille seg, er derfor ikke bare hva AI kan ta over, men hva slags menneskelig arbeid vi faktisk ønsker å utvikle videre.

Frigjort tid er ikke automatisk frigjort mening

Et sentralt løfte i AI-debatten er at teknologien vil frigjøre tid til mer verdiskapende og meningsfylt arbeid. Historien viser at dette ikke skjer av seg selv. Frigjort tid kan brukes klokt, men den kan også føre til økt usikkerhet, tap av identitet og økt psykisk belastning dersom arbeid ikke redesignes bevisst.

Her er det også viktig å understreke at arbeid handler om mer enn produktivitet. Det handler om mening, tilhørighet og verdighet. Når AI implementeres uten tydelig ledelse og HR-forankring, risikerer vi et arbeidsliv som er teknologisk mer effektivt, men menneskelig mer krevende.

HRs rolle i en «kode rød»-situasjon

Vi er ikke for sent ute. Men vi har dårlig tid.

Det er nå, mens AI fortsatt brukes ujevnt og eksperimentelt, at HR og ledelse har størst handlingsrom. Når teknologien først er blitt hygiene, er mange valg allerede tatt. HR-avdelingens oppgave og rolle fremover er derfor ikke først og fremst å innføre flere verktøy, men å:

● ta eierskap til hvordan AI påvirker jobbdesign og rolleforståelse

● sikre at kompetanseutvikling handler om kritisk og ansvarlig bruk, ikke bare effektiv bruk

● tydeliggjøre ansvar, forventninger og grenser

● ta den mentale belastningen av økt tempo og sammenligning på alvor

Dette er ikke et argument for å bremse AI. Det er et argument for å styre den klokt og ansvarlig.

Før teknologien setter premissene alene

AI er som nevnt ikke en hygienefaktor i norsk arbeidsliv. Nettopp derfor er dette et kritisk tidspunkt. For når teknologien blir lik for alle, er det ikke lenger verktøyene som skiller virksomheter, men menneskesynet, organiseringen og lederskapet.

AI er ikke fremtiden. Det er valgene vi tar nå som avgjør hvordan den blir en del av arbeidslivet.