Slik vil regjeringen endre hjemmekontorreglene
Etter over et år på hjemmekontor for store deler av norsk arbeidsliv, foreslår regjeringen nå å endre regelverket.
Arbeid på hjemmekontor er i dag regulert gjennom en snart 20 år gammel forskrift, populært kalt hjemmekontorforskriften.
Etter at store deler av arbeidslivet i mars 2020 ble sendt på hjemmekontor, har denne forskriften vært hyppig diskutert. I utgangspunktet omfatter ikke forskriften midlertidig bruk av hjemmekontor, og selv om koronasituasjonen har vart lenger enn de fleste hadde trodd, er den midlertidig.
Dermed har mange, inkludert Simployers juridiske rådgivere, lenge ment at pålagt hjemmekontor under koronasituasjonen har falt utenfor forskriften.
Foreslår endringer
Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen kalte i september 2020 partene i arbeidslivet inn til samtaler om hjemmekontorforskriften, og regjeringen har nå sendt et forslag til endringer ut på høring.
Der har de blant annet foreslått en tydeliggjøring av når forskriften gjelder.
– Regjeringen har lagt opp til at forskriften bør gjelde uavhengig av årsaken til at hjemmekontor innføres. Det vil si uavhengig av om det er pålagt fra myndighetene eller om det er valgt eller nødvendig av andre grunner. Regjeringen forsøker i sitt forslag å klargjøre i hvilke tilfeller man kan jobbe hjemme uten at forskriften gjelder, og bytter i den sammenheng ut ordet «tilfeldig» med «sporadisk» - altså at forskriften ikke gjelder ved kortvarig eller sporadisk hjemmearbeid, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Karoline Amundsen Dystebakken.
Kravet til avtale bortfaller ved pålegg
Det som foreslås i høringsutkastet er at kravet til skriftlig avtale mellom hver enkelt ansatt og arbeidsgiver bortfaller i helt spesielle situasjoner der myndigheter pålegger eller sterkt anbefaler bruk av hjemmekontor. Grunnen er at ingen av partene i slike tilfeller har noe valg.
– I slike situasjoner er forslaget å erstatte kravet til avtale med drøfting med tillitsvalgte og informasjon til arbeidstakerne. Det foreslås imidlertid at det kun er hvis myndighetene initierer hjemmekontor at dette unntaket skal gjelde, og ikke ved andre uforutsette eller akutte situasjoner som for eksempel brann i virksomhetens lokaler, sier Amundsen Dystebakken.
Dermed svarer regjeringen opp en viktig innvending mot å benytte dagens forskrift under koronapandemien; at en avtale per definisjon baserer seg på frivillighet.
Spørsmål om arbeidstid
Den kanskje største endringen er spørsmålet om hvorvidt unntakene knyttet til arbeidstidsbestemmelser bør fjernes.
Etter dagens forskrift gjelder ikke arbeidsmiljølovens bestemmelser om alminnelig arbeidstid, gjennomsnittsberegning, vilkår for overtid og lengden av overtid, søndagsarbeid og nattarbeid ved avtale om hjemmekontor.
– Regjeringen holder det åpent i høringsutkastet hvorvidt disse unntakene bør fjernes. Begrunnelsen for eventuelt å ta bort unntakene, er blant annet at det er utfordrende med flere sett regler, når mange kombinerer arbeid på og utenfor kontoret. I tillegg er arbeidsmiljølovens bestemmelser mer fleksible nå enn tidligere, samtidig som teknologien har gitt arbeidsgiver bedre muligheter til å kontrollere arbeidstid uavhengig av hvor arbeidet foregår.
Krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø gjelder uansett
Amundsen Dystebakken understreker at arbeidsmiljøet skal være forsvarlig, uavhengig av om hjemmearbeidet omfattes av forskriften eller ikke. Her opplever hun at det er en del misforståelser knyttet til dagens forskrift.
– Vi opplever at mange som kontakter oss for juridisk rådgivning tror at kravene til arbeidsgiver er strengere når forskriften gjelder. De har altså vært opptatt av om forskriften gjelder eller ikke, og trodd at når den kommer til anvendelse, så må de for eksempel kjøpe inn nytt utstyr til den ansattes hjemmekontor. I praksis er det faktisk heller motsatt; at forskriften har gitt noen «lettelser» både knyttet til arbeidstid og arbeidsgivers oppfølging av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø når forskriften gjelder, sier Amundsen Dystebakken.
Det er viktig å merke seg at det er den praktiske oppfølgingen som har vært «lettet» på ved varig hjemmekontor, blant annet fordi arbeidsgiver ikke har tilgang til arbeidstakers hjem. Men kravet om at arbeidsgiver må sikre fullt forsvarlig arbeidsmiljø og forsvarlig arbeidstidsordning gjelder fullt ut. Arbeidsgiver må derfor finne andre måter å følge opp på, og arbeidstakers medvirkning og god dialog er særlig viktig.
Det er ikke foreslått noen endringer eller klargjøringer på dette området.
Ingen reelle endringer på HMS-området
Sett bort fra eventuell endring av arbeidstidsbestemmelsene, vil regjeringens forslag derfor ikke innebære noen forskjell fra dagens situasjon på HMS-/arbeidsmiljøområdet.
Det er foreslått å ta inn krav til at det psykososiale arbeidsmiljøet også er ivaretatt på hjemmekontoret, i tilknytning til kravet om «fullt forsvarlig arbeidsmiljø». Dette har allerede ligget i kravet til fullt forsvarlig, men det er viktig at det tydeliggjøres på denne måten.
– Fortsatt skal arbeidsgiver sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for hver og en av arbeidstakerne sine. Hva dette innebærer av utstyr, oppfølging, tilganger, osv. vil avhenge av en kartlegging og risikovurdering foretatt med medvirkning fra den ansatte, sier Karoline Amundsen Dystebakken i Simployer.
I underlaget til høringsutkastet informerer myndigheten om nye utredninger og vurderinger som er iverksatt, og kanskje vil dette arbeidet avdekke behov og muligheter for noe nærmere spesifisering av hva som vil være et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ved bruk av hjemmekontor.
Vi understreker at endringene omtalt i denne artikkelen ikke er vedtatt, men et forslag regjeringen har sendt ut på høring. Høringsfristen er satt til 23. juli 2021.
(Simployer)
