Når sykmeldingen blir en barriere

INNLEGG

ANETTE SCHEI

Arbeidsrettsadvokat og partner i Advokatfirmaet Judicia AS

Jeg ser denne problemstillingen fra arbeidsgivers side. Der fastlegen møter pasienten, møter arbeidsgiver sykmeldingen. Og i stadig flere tilfeller ser vi at fraværet skyldes en konflikt eller belastning som ikke egentlig skal karakteriseres som sykdom etter folketrygdloven.

I enkeltsaker begrenser sykmeldingen arbeidsgivers handlingsrom og arbeidstakers ansvar for medvirkning i arbeidsforholdet, samtidig som partenes ansvar i praksis overtas av velferdsstaten.

Et felles ansvar uten felles virkelighetsforståelse

I en fersk avgjørelse fra Trygderetten ble en arbeidstaker sykmeldt etter en konflikt med arbeidsgiver. Nav mente at vilkårene for sykepenger ikke var oppfylt, og Trygderetten støttet vurderingen. Arbeidstaker og den sykmeldende legen mente det motsatte.

Avgjørelsen bekrefter et tydelig skifte i praksis, der Nav i økende grad benytter sin adgang til å overprøve den sykmeldende legens vurdering av retten til sykepenger.

Den viser også, slik jeg ser det, at terskelen for sykmeldinger i praksis ofte ligger lavere enn det regelverket legger opp til. For selv om belastningene fra en arbeidskonflikt kan ha store konsekvenser for et menneskes hverdag, er de ikke nødvendigvis sykdom. Og da skal de heller ikke gi rett til sykepenger, har lovgiver sagt.

I dag ender slike saker ofte som en opplevelse av å stå i en håpløs «kamp mot Nav». Men ville du tatt denne kampen dersom du visste at rettigheten ikke var til stede fra start?

For arbeidstakeren kommer denne realitetsorienteringen gjennom Trygderettens kjennelse gjerne over ett år etter sykmeldingstidspunktet. Hadde denne kommet tidligere, ville både partene i arbeidsforholdet og velferdssystemet vært bedre tjent.

Samtidig medfører en mer restriktiv praksis ofte betydelige omdømmemessige og kommersielle konsekvenser for den enkelte fastlege. Der én lege svarer nei på spørsmål om sykmelding, er det dessverre ofte kort vei til neste lege som sier ja.

Når leger, arbeidsgivere, arbeidstakere og Nav alle eier ulike deler av samme problem, uten en felles forståelse av hvor grensene går, får vi et system som undergraver både rettssikkerhet og tillit.

Når alt blir sykdom, mister vi evnen til å løse problemer

Når konflikter behandles som sykdom i helsevesenet, mister både arbeidstaker og arbeidsgiver muligheten til å løse det som egentlig skaper sykefraværet. Og vi får, eller har allerede fått, en belastning på velferdsstaten som den ikke er bygget for å bære.

Så hva kan arbeidsgivere gjøre når sykmeldingen først er levert, og det viser seg at den egentlig skyldes en konflikt på arbeidsplassen?

Arbeidsgiver har et selvstendig ansvar for å komme i kontakt med arbeidstakeren, for å forstå situasjonen, vise omtanke og avklare om konflikten kan håndteres direkte. Kall det sykefraværsoppfølging.

Men dersom arbeidsgiver ikke lykkes med å etablere dialog, eller hvis fraværet fortsetter uten klar medisinsk begrunnelse, bør neste steg være å involvere den sykmeldende legen.

Mange leger får bare ett perspektiv når de sykmelder. Gjennom et tidlig dialogmøte eller ved å gi legen utfyllende informasjon om situasjonen på arbeidsplassen, kan man bidra til et mer helhetlig bilde.

Slik unngår man at sykmeldingen blir en barriere mot konflikthåndtering, og heller legger grunnlaget for en reell løsning.

Tydelige grenser skaper forutsigbarhet og tillit

Jeg mener vi må tørre å trekke grensene tydeligere:

• Sykmelding skal utløses av sykdom, ikke av konflikter eller livsbelastninger. Den enkelte arbeidstaker, du og jeg, må medvirke til å unngå sykmelding helt eller delvis der dette er mulig.
• Arbeidsgiver må ta ansvar for det som faktisk er arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøet skal være helsefremmende, ikke helseskadelig. Så enkelt og så vanskelig.
• Legen må ansvarliggjøres til tettere samhandling med arbeidsgiver og arbeidstaker når sykmelding vurderes. Hva sykemeldes vedkommende bort fra? Tilrettelegging og gradering må være hovedregelen.
• Nav må være konsekvent, rettferdig og proaktiv. Komme tidligere på banen, og med større vekt på å hjelpe partene til å begrense unødvendig og uberettiget sykefravær.
• Politikere må tørre å snakke høyt om vår kollektive oppfatning av terskelen for sykmelding. Over tid har vi vent oss til muligheten for sykmelding i situasjoner som ikke nødvendigvis har det lovgiverdefinerte sykdomsbegrepet som grunnlag. Samtidig er det påfallende hvor ofte Nav kritiseres når regelverket håndheves i tråd med intensjonen, og hvor sjelden etaten møtes med politisk støtte i slike situasjoner.

Når grensen mellom sykdom og livsbelastning trekkes tydeligere i fellesskap, tror jeg vi skaper bedre grunnlag for både samarbeid og rettferdighet – til fordel for vår felles velferd. For partene i det enkelte arbeidsforhold betyr det et tydeligere handlingsrom og ansvar. For leger betyr det større trygghet til å utøve medisinsk skjønn, uten å stå alene som portvoktere for velferdsstaten.

Illustrasjon: Colourbox