Jens-Bjørneby-Unicare.gif
Jens-Bjørneby-Unicare.gif

Tar tempen på bedriften

Svein Bjørneby har over 32 års fartstid innen arbeidsmedisin og blant annet vært konsernoverlege og HMS direktør i Telenor. Én ting har han erfart: De gode lederne skjønner at et sunt og godt arbeidsmiljø er lønnsomt.

Publisert

Han skulle kanskje vært pensjonert for lengst, slik at han kunne dyrket jazzlidenskapen på heltid. Men ikke denne karen nei.

En av landets mest erfarne leger innen arbeidsmedisin gløder fortsatt for bedriftenes bankende hjerter. I dag jobber Dr. Svein Bjørneby (68) ved Unicare helse i Oslo. Senteret har spesialisert seg innen bedriftshelsetjeneste, HMS rådgiving og hjerteundersøkelser.

Dr. Svein Bjørneby sjekker stadig bedriftenes blodtrykk. Utviklingen har vært enorm siden han startet opp som bedriftslege. En god og sunn helse blant de ansatte har gått fra å være et ikke-tema i bedriften, til å bli en av de viktigste faktorer for trivsel og produktivitet.

Hvordan jobber legen i bedriftshelsetjenesten?- Som en del av bedriftshelsetjenesten (BHT) konsentrer legen seg hovedsakelig om den medisinskfaglige siden. Det går mye på forholdet mellom helse og belastninger i arbeidslivet, og det å finne skjæringspunktet her. Vi jobber forebyggende både mot enkeltindivider og arbeidsmiljø. Mange i vår bransje tilbyr også tjenester utover den ordinære BHT. Ved vårt senter har vi avtale med noen bedrifter om å ta imot akutt syke pasienter hvis det ikke er mulig å få time hos fastlegen. Vi har og tilbud innen psykologitjenesten.

Hva er mest utfordrende ved å være bedriftslege?- Hovedutfordringen er å skape entusiasme for arbeidsmiljøarbeid i bedriftene, og kanskje spesielt gjelder dette i forhold til å øke kompetansen og interessen hos lederne.

Hva er mest frustrerende?- For mange i BHT er det frustrerende at både ansatte og ledere kan ha urealistiske forventninger til tjenesten som gis. Eksempelvis kan det være at en kvinne som kommer til den årlige kontrollen ønsker en gynekologisk undersøkelse. Så blir hun kanskje misfornøyd når hun ikke får det - fordi det ikke er en del av tjenesten. Slike problemstillinger kan skyldes at den interne informasjonen i bedriften ikke har vært god nok før de kommer til BHT.

Ser du noen konflikt i det å ivareta pasientens beste og samtidig ta hensyn til bedriftens interesser?- Nei, det har ikke vært et problem for meg. Det er i bedriftens interesse at de ansatte holder seg frisk og ikke blir utsatt for uheldige påvirkninger i arbeidet.

Hva er vanligste årsak til sykdom i jobbsammenheng?- Belastningsplager, både fysiske og mentale, og ofte i kombinasjon. I vår dataverden ser vi ofte muskel- og seneplager i nakke, skulder og armer.

Har du opplevd at ansatte ikke tør å fortelle om problemer på jobben?- Det er ikke noen særlig aktuell problemstilling i dag. For mange år siden var det nok mer problemer knyttet til dette. Bedriftene er interessert i å bedre forholdene slik at folk holder seg friske.

Fungerer avtalen om et inkluderende arbeidsliv?- I de bedrifter som tar dette alvorlig gjør den det. Men det fungerer også i bedrifter som ikke har denne avtalen, men som tar arbeidsmiljøet alvorlig.

Den nye sykemeldingsblanketten som kom 1. september 2008 har til hensikt å øke kommunikasjonen mellom lege, arbeidsgiver og den sykemeldte. Hva tenker du om dette?- Alt som kan føre til et bedre samarbeid om fraværsforhold er av det gode, og det er nødvendig. Jeg har aldri hatt problemer med dårlig kommunikasjon med bedriftene, og jeg opplever at de fleste ledere, ansatte og tillitsvalgte ser nytten av å samarbeide om fraværsforholdene i bedriften.

Hva er dine erfaringer med den nye blanketten?- Intensjonen er veldig bra, men en utfordring kan være å få tak i både lege og ledere. Det å få kommunikasjonen til å flyte. Det blir den sykemeldte selv som må ha kontakt med lege, behandlingsapparatet, NAV og arbeidsplassen.

Kommer den syke raskere tilbake til jobb når kommunikasjonen bedres?- Ja, i snitt vil det hjelpe og det avhenger selvfølgelig av hva som feiler vedkommende. Min erfaring er at pasienten er veldig fornøyd når samarbeidet går bra. Det optimale ville vært at legen kunne ringe direkte til lederen og spørre; Hvilke arbeidsoppgaver kan du tilby akkurat nå slik at vedkommende kan fortsette å jobbe? En slik direkte kommunikasjon fungerer selvfølgelig best.

Hvem har ansvaret for å følge opp den syke?- Det er ledernes ansvar å sørge for oppfølging av den sykemeldte og legge til rette for arbeidsoppgaver som passer for vedkommende.

Hva er bedriftens ansvar i forhold til et godt arbeidsmiljø?- Alle bedrifter har plikt til å gjennomføre systematisk HMS arbeid (internkontroll). I et slikt system skal det nedtegnes klare ansvarslinjer og oppgaver som gjelder for arbeidsmiljø og utvikling. Hvis en bedrift er flink på disse områdene, og samarbeider både med de ansatte og BHT, vil det resultere i et sunt og godt arbeidsmiljø. Vår hovedoppgave er i så måte å gi råd og hjelp om HMS systematikk, risikovurdering og kartleggingsmetoder.

I hvilken grad gjelder taushetsplikten for bedriftslegen?- Taushetsplikten gjelder alle individuelle medisinske forhold når det gjelder behandling av sykdom. Det er funksjonen som skal diskuteres, altså den enkeltes funksjonsnivå, ikke diagnosen.

Hvis en leder, som samtidig er eier av bedriften, er årsaken til sykemeldingen, og den syke er tillitsvalgt/verneombud i bedriften, hvordan løser man slike forhold?- Først gjelder det å ta opp problemstilling direkte med sjefen. Hjelper ikke det kan den syke søke råd hos NAV eller fastlegen. Det er ikke ønskelig at de ansatte skal gå bak en leders rygg for å snakke med bedriftslegen om et problem som lederen har ansvaret for. Fastlåste situasjoner kan være vanskelige å gjøre noe med. I verste fall vil jeg be pasienten bytte jobb. Likevel er det slik at de færreste opplever slike situasjoner. Bedriftene som holder på sånn går dukken fordi de utøver en arbeidslivspolitikk som er til skade for bedriften.

Hvis du kunne endre på én ting i norsk arbeidsliv i forhold helse, hva ville det ha vært?- Det viktigste for en ansatt er å ha en leder med god personallederkompetanse. Det er fremdeles en mangelvare i norske bedrifter. Alt står og faller på en god eller dårlig personalledelse, både blant toppledere og linjeledere.

Powered by Labrador CMS