HR har ansvaret for det høye sykefraværet

INNLEGG:
ANDREAS LYCKE

• Fysioterapeut
• Vanecoach og spesialist i atferdsendring
• Forfatter og foredragsholder
• Rektor på sertifiseringen av helseveiledere
• CEO i ABEL Education

Med digital helseveiledning får HR et konkret verktøy for å redusere sykefravær, øke nærvær og styrke tilhørighet og trivsel. Forebyggende effekt gjør at færre blir sykmeldte, og de som allerede er det, kommer raskere tilbake i jobb. Tiltaket er attpåtil både kostnadseffektivt og enkelt å implementere.

Hva er årsakene til sykefravær?

Norge står overfor store helseutfordringer som påvirker både enkeltmennesker, samfunnsøkonomien og sykefraværet. Rundt 70 prosent av befolkningen har overvekt eller fedme, flere hundre tusen lever med diabetes type 2, og én av tre har muskel- og skjelettplager. I tillegg sliter mange med psykiske plager – som reduserer både livskvalitet og arbeidsevne.

Sykefraværet i Norge nådde rekordhøye 6,8 prosent i 2024. Det er både historisk høyt og vesentlig høyere enn i våre naboland. For mange ender også langvarig sykefravær i uførhet. I 2023 var 380.600 personer uføre – det tilsvarer én av ti personer i arbeidsfør alder.

Sykefravær fører til utenforskap og tapt livskvalitet for den enkelte – og påfører samfunnet og bedriftene store kostnader.

Ifølge STAMI skyldes to av tre sykefravær forhold utenfor arbeidsplassen. Vi vet også at muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser står for over 60 prosent av alt legemeldt og langvarig sykefravær, og disse faktorene kan i stor grad påvirkes gjennom livsstilsendringer.

I tillegg til å jobbe for å etablere arbeidsplasser som fremmer helse og trivsel, må vi styrke individene - både for å bedre helsen, forebygge sykdom og gjøre dem mer robuste til å møte kravene i et moderne arbeidsliv.

Gapet mellom kunnskap og praksis

Selv om vi vet mye om hvilke levevaner som fremmer god fysisk, mental og sosial helse, er det for mange krevende å lykkes med en helsefremmende livsstil. Bare én av tre er fysisk aktive nok til å oppnå betydelige helsegevinster, og kun én av ti spiser anbefalt mengde frukt og grønnsaker. Mange sover for lite, og opplever i tillegg høye nivåer av stress i hverdagen.

Derfor trenger vi løsninger som hjelper folk å etablere en helsefremmende livsstil – i praksis og over tid. Forskning viser at hele 85 prosent sier de ville tatt imot veiledning fra en kvalifisert fagperson – hvis de fikk tilbudet.

Digital helseveiledning med dokumentert effekt

Flere av Norges største bedrifter investerer nå i helseveiledning som et målrettet tiltak for å styrke ansattes helse, forbedre arbeidsmiljøet, skape økt tilhørighet og redusere sykefravær.

Resultatene er svært oppløftende. Når ansatte etablerer sunnere levevaner, rapporterer de – kanskje ikke overraskende – om mer energi, bedre søvn, større mestring, økt fokus og reduserte smerter. Mange opplever også sterkere tilhørighet til arbeidsgiver, selv om veiledningen er individuell.

Vi ser også betydelig effekt på sykefraværet. Tall fra virksomheter i ulike bransjer viser en gjennomsnittlig reduksjon på 50,4 prosent etter 4–6 måneder.

Mange ledere forteller at veiledningen gir dem verdifull avlastning, fordi helseveilederen tar ansvar for oppfølging og samtaler som lederne ofte ikke har tid eller kapasitet til. Med ukentlige videosamtaler føler de ansatte seg sett og hørt, og får en arena for å snakke om det som opptar dem – både på jobben og privat.

Hva må til for å skape effekt?

Vi har gjennomført flere nasjonale forskningsprosjekter for å identifisere hva som faktisk gir effekt. I tillegg samler vi kontinuerlig inn data om helse, livskvalitet, sykefravær og tilfredshet i alle virksomheter som benytter helseveiledning. Dette gir verdifull innsikt i hvilke kriterier som må innfris for å oppnå dokumenterbare resultater.

Helseveiledningen må gis av kompetente fagpersoner

Sertifiserte helseveiledere har gjennomført en toårig etterutdanning som gir dem spisskompetanse på helhetlig helse, motiverende intervju, veiledningsmetodikk og varig livsstilsendring. Våre undersøkelser viser at både helsepersonell og ledere kan mangle kommunikasjonsferdigheter som er nødvendige for at ansatte skal føle seg forstått og ivaretatt, og derfor er målrettet øving i veilederrollen en viktig del av etterutdanningen.

For å skape effekt over tid, er det avgjørende at veilederen møter den ansatte på en støttende og empatisk måte – og evner å styrke den indre motivasjonen for helsefremmende endringer.

Vi ser også at det å ha en ukentlig samtale med en fagperson som oppriktig bryr seg om den ansattes livssituasjon, skaper en betydelig helseeffekt – uavhengig av endringer i levevaner. Dette samsvarer med funnene fra en studie publisert i 2021, som viste at selv åtte minutters empatiske samtaler per uke kan gi målbar reduksjon i ensomhet, depresjon og angst.

Helseveiledningen må være helhetlig og individuelt tilpasset

Mange ansatte blir overrasket når de oppdager at helseveiledningen handler om langt mer enn trening og kosthold. Som en mannlig bussjåfør uttrykte det:

“Jeg var skeptisk fordi jeg trodde det skulle være en treningsguru som skulle få meg opp i ribbeveggen og til å løpe maraton.”

Da han forstod at han kunne få hjelp til å takle hverdagen og mestre stress på jobben, fikk han stort utbytte av samarbeidet med sin helseveileder.

Vellykket helseveiledning handler ikke bare om trening og kosthold – den omfatter hele mennesket. Tilbakemeldinger viser at ansatte blant annet får hjelp til å redusere smerter i nakke og rygg, mestre hverdagsstress, håndtere konflikter, etablere bedre søvnrutiner og finne en mer hensiktsmessig balanse mellom jobb og fritid.

Helseveiledningen må være langsiktig

Det tar tid å endre vaner – og effekten vedvarer bare så lenge de virksomme tiltakene opprettholdes. Dette gjelder uansett om målet er bedre helse, høyere livskvalitet eller lavere sykefravær. Det er varig atferdsendring som gir varige resultater.

Samtidig er det viktig å kunne måle effekt før man forplikter seg til et lengre løp. Derfor starter digital helseveiledning for ansatte vanligvis med en innledende periode på noen måneder. Deretter utarbeides en rapport til bedriften, med anonymiserte data som viser deltakelse, tilfredshet og målbar effekt. Med vissheten om at tiltaket fungerer, velger mange virksomheter å forlenge varigheten og å utvide tilbudet til flere ansatte.

Tiltaket må være godt forankret

Erfaring viser at digital helseveiledning gir aller best effekt i virksomheter der HR og ledelse er involvert i implementeringen. Særlig gode resultater oppnås når HR-avdelingen har et sterkt engasjement for helse, trivsel og nærvær. Dette har blant annet vært tilfellet i Boreal og Jysk, hvor Thomas Kjøsnes og Ole Martin Jortveit har vært sentrale pådrivere for å innføre tiltaket.

Tiltaket må være målrettet

Et kjent problem med helsefremmende tiltak på arbeidsplassen, er at de ofte brukes av dem som trenger det minst. Derfor tilbys digital helseveiledning i de fleste bedrifter som et målrettet tiltak for ansatte med helseplager og sykefraværsproblematikk – der behovet er størst og potensialet for effekt er høyest.

Samtidig fungerer helseveiledning også godt som et forebyggende og helsefremmende tiltak for en større del av de ansatte. Tross alt vet vi at forebygging lønner seg: Det reduserer behovet for kostbar behandling eller sykefravær senere – og styrker tilstedeværelse, energi og engasjement.

En helsefremmende kultur

En rapport fra McKinsey Health Institute konkluderer med at selskaper som prioriterer de ansattes helse, oppnår markant høyere produktivitet, lavere sykefravær, reduserte helseutgifter og høyere engasjement og lojalitet blant medarbeiderne. Digital helseveiledning har vist seg å være et tiltak som gir målbar effekt på trivsel, helse og sykefravær.

Kilder

NAV (2024). Sykefraværsstatistikk – 4. kvartal 2024

STAMI (2023). Psykiske plager i arbeidslivet

STAMI (2024). Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2024

FHI (2023). Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge

Kahlon et al. (2021). Effect of Layperson-Delivered, Empathy-Focused Program of Telephone Calls on Loneliness, Depression, and Anxiety

McKinsey Health Institute (2025). Prioritizing employee health drives performance