Kompetansegapet
Nils Ola Bark
NKI

Kompetansegapet svekker Norges konkurransekraft

Seks av ti norske bedrifter mangler kompetansen de trenger. I 2024 sto nesten 34 000 stillinger tomme. Søkerne har ikke hadde riktig fagbakgrunn. Norsk næringsliv taper kunder, skrinlegger prosjekter og bremser vekst — ikke fordi folk ikke vil jobbe, men fordi kompetansen ikke er oppdatert.

KRONIKK

Nils Ola Bark, daglig leder NKI

En tydelig lærings og utviklingskultur i arbeidsmarkedet vil kunne levere på utfordringen. Livslang læring kaller vi det. Det høres bra ut på seminarer, i strategier og stortingsmeldinger. Ser vi på tallene, er vi dårlige til å gjøre noe med det. Bare 25 prosent av arbeidstakere over 45 år tar etter- og videreutdanning. Det til tross for at de fleste av oss skal stå i arbeidslivet til fylte 70 - minst. Ferdighetene vi har i dag, er ikke ferdighetene vi trenger i 2035.

En rekke universiteter og høyskoler har påtatt seg oppgaven å forsyne det norske arbeidsmarkedet med ny kompetanse, med BI, OsloMet, NTNU og Nord Universitet i spissen Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2026, publisert av HK-dir i juni, viser et tydelig bilde. Tre av fire av disse har nedgang i antall videreutdanningsstudenter i 2025. Det var under 46 000 studenter registrert på videreutdanning i hele Norge, med 2,9 millioner sysselsatte. Godt under 2 prosent, der altså.

Nådeløst barometer

Abelias omstillingsbarometer er nådeløst. Norge faller på alle indikatorene for fremtidig konkurransekraft. Sverige, Finland og Danmark scorer høyere på samtlige dimensjoner. Hverken akademia eller politikere forstår alvoret.

HK-dirs tilstandsrapport viser at 87 prosent av alle videreutdanningsstudenter studerer på deltid. Det burde ikke overraske noen. Voksne folk har hverken tid eller råd til å være fulltidsstudenter. Arbeidstagere vil kombinere jobb og utdanning. Samtidig er det fremdeles slik at utdanningsinstitusjonene i stor grad designer tilbud for fulltidsstudenten. Dette passer ikke for en arbeidstager i tidsklemma.

NHO’s kompetansebarometer peker på at de viktigste hindrene for etter- og videreutdanning er vanskeligheter med å kombinere jobb og utdanning, for høye kostnader og mangel på oversikt over faktisk nytteverdi. Institusjonene har visst dette lenge. Med fall i antallet som tar etter -og videreutdanning hos de store institusjonene, tyder mye på at de ikke evner å levere på arbeidstagernes behov.

Innholdet er en annen utfordring. Akademia preges av tunge prosesser for videreutvikling. Videreutdanning i akademia speiler etablerte universitetenes fagtradisjoner, ikke kompetansebehovene til de som skal bruke kunnskapen. Det er bare en ørlitenliten hake. Arbeidslivet endrer seg raskere enn lærebøkene.

For å opprettholde konkurransekraften, må både akademia og beslutningstagere i arbeidslivet ta utviklingen på alvor. Det trengs korte, fleksible og nettbaserte læringsløp som kan gjennomføres ved siden av full jobb, familie og fritid. Det trengs innhold som er designet med utgangspunkt i hva arbeidstakere faktisk vil møte — ikke hva en liten gruppe akademisk ansatte ble enige om for tre år siden. Det trengs et tilbud som måler om læringen faktisk fører til endret atferd og bedre resultater for både arbeidsgivere og arbeidstagere, ikke bare om studentene møtte opp og besto eksamen.

Rett og slett livredd

Jeg er rett og slett livredd for den manglende kollektive forståelsen knyttet til utfordringen i norsk arbeidsliv. Sviktende mulighet til å tilegne oss ny kunnskap vil påvirke konkurransekraften vår. Dette i en tid der kravet til innovasjons og omstillingsevne aldri har vært høyere. Det trengs en erkjennelse fra arbeidsgivere, fra politikere og ikke minst fra utdanningssektoren selv. Vi må finne bedre måter å utvikle kompetanseutviklingen i arbeidslivet enn det vi har i dag.

NOU 2025:1 «Felles ansvar, felles gevinst» peker i riktig retning med anbefalinger om bransjeprogram og ny Lånekasseordning for voksne i arbeid. Men tiltakene løser ikke problemet dersom formidlingsform og innholdet henger etter. Det er ikke finansieringsmodellen som er den største utfordringen. Det er tilrettelegging for den enkelte ansatte, med relevant innhold.

Norsk næringsliv risikerer å tape en kompetansekamp uten å faktisk å ha aktivt stilt reelle krav til utvikling til utdanningssektoren om økt relevans og tilrettelegging. Løsningen er ikke å vente på neste runde med utvalgsarbeid. Det er å begynne å levere den opplæringen arbeidslivet faktisk etterspør — nå, fleksibelt, fremtidsrettet og målbart.

 

 

Kilder:

HK-dir Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026 · https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/les-rapporten/tilstandsrapport-for-hoyere-utdanning-2026/videreutdanning

Khrono 2. juni 2026 https://www.khrono.no/nedgang-for-de-storste-pa-videreutdanning/1061724

 NHO Kompetansebarometer 2025 https://www.nho.no/tema/kompetanse-og-utdanning/kompetansebarometer/

 Abelias Omstillingsbarometer 2025 https://www.abelia.no/nyheter/2026/februar/nhos-kompetansebarometer-udekket-kompetansebehov-og-behov-for-livslang-laring/

NOU 2025:1 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2025-1/id3083356/

 

Powered by Labrador CMS