Best treningstilbud til de med minst helseplager

Blant dem som har tilbudet, er det de yngste og sprekeste som i størst grad benytter seg av treningsmuligheten på jobb.

Trening i arbeidstiden kan gi overskudd, samhold med kolleger og mindre sykefravær . Det kan dermed både være en måte å belønne arbeidstagere, og en strategi for at folk blir lenger i jobben.

Ordningen kan også øke ansattes motivasjon. Ifølge Arbeidsmiljøloven (§ 3-4) har en arbeidsgiver plikt til å «vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstagerne». Tilbud om trening på jobben er også et av tiltakene som er foreslått i avtalen om inkluderende arbeidsliv.

Store variasjoner

20 prosent av alle ansatte har tilbud om trening i arbeidstiden, men bare 7 prosent av renholderne har et slikt tilbud.

Ansatte i salgsyrker og i primærnæringene tilbys også i liten grad trening på arbeidet. I mange yrker med krav om høyere utdanning er det derimot langt flere som kan trene på arbeidsplassen.

Saksbehandlere i det offentlige og sivilingeniører er blant gruppene som i størst grad får trene i arbeidstiden. I disse yrkesgruppene tilbys over 30 prosent trening.

Høyt utdannede i skolen og helsevesenet, som sykepleiere, lærere og leger, har sjeldnere et slikt tilbud enn andre akademiske yrker: rundt 15 prosent. Mange som jobber i disse yrkene, skal være tilgjengelige for elever og pasienter mesteparten av arbeidsdagen. Dette kan muligens gjøre det vanskelig å sette av tid til ansattes trening.

Også andre yrker der man i liten grad kan bestemme selv når og hvor arbeidsoppgaver skal utføres, har en liten andel med tilbud om trening på jobben. Dette gjelder for eksempel byggearbeidere eller ansatte i salgsyrker hvor under 10 prosent har tilbud om trening.

Blant sikkerhetsarbeidere, politi, brannkonstabler og militære har mange ikke bare mulighet, men også plikt til å trene på jobben. God fysisk form er en forutsetning for å kunne jobbe i mange av disse yrkene, og dette kan forklare at de ansatte ofte kan bruke arbeidstiden til trening.