Ill.foto:Colourbox

Har du krav på lønn i jula selv om du har fri?

Med jula følger mange fridager. Har ansatte egentlig rett på lønn for juledagene? Og er det sånn at det er kortere arbeidsdager i romjula?

Publisert

Med jula følger mange fridager. I den forbindelse er det mange ansatte som har spørsmål om både fri og lønn på jule- og nyttårsdagene. Har ansatte egentlig rett på lønn for juledagene? Og er det sånn at det er kortere arbeidsdager i romjula?

Hver jul dukker disse spørsmålene opp, og det er viktig at arbeidsgivere avklarer og opplyser sine ansatte om hvilke regler som gjelder hos seg når det kommer til fri og betaling for jule- og nyttårsdagene.

Fridager i jula

Søndager og lovbestemte helge- og høytidsdager skal være arbeidsfrie dager, og for jule- og nyttårshelgen gjelder dette 1. og 2. juledag og 1. nyttårsdag. Når det gjelder julaften og nyttårsaften er ikke disse regulert som helge- og høytidsdager. Ansatte har dermed ikke uten videre rett på fri disse dagene.

Julaften skiller seg imidlertid litt ut i så måte. Det spesielle med julaften er at det skal være arbeidsfri fra kl 15 denne dagen, mot kl 18 andre dager. De andre dagene i romjula, inkludert nyttårsaften, regnes som ordinære arbeidsdager. Her finns det heller ingen lov som sier at ansatte har krav på kortere arbeidsdager disse dagene. Er arbeidsgiver imidlertid bundet av en tariffavtale eller det er interne avtaler i virksomheten, kan det tenkes at det er bestemmelser som for eksempel gir rett til kortere dager eller fri på enkeltdager i jula.

Lønn på fridagene

Det neste spørsmålet som dukker opp, er om de ansatte skal ha lønn på de røde dagene når de ikke er på jobb?

Det er ingen bestemmelser i loven som gir rett på betaling for bevegelige helligdager i jula. Lønn på slike dager er som oftest regulert i tariffavtaler eller andre interne avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Har man ikke slike avtaler, har man i utgangspunktet heller ikke krav på betaling.

Det vil også kunne være forskjell på månedslønte og timelønte ansatte. Månedslønte har lik lønn uansett om det er en måned med mange røde dager eller en måned uten. Dette fordi månedslønna tar utgangspunkt i årslønn delt på 12 måneder og fordeler seg likt på alle månedene i året.

Timelønte derimot får normalt betalt for de timene/dagene de faktisk jobber. Dette kan medføre en forskjell i utbetaling siden timelønte da ikke får betalt for røde dager de ikke er på jobb. Det er opp til arbeidsgiver om timelønte også skal få lønn for helligdager, dersom de ikke har en tariffestet rett eller det følger av annen avtale.

Anbefalinger fra Sticos

Uansett om man har avtaler som regulerer retten til fri med eller uten lønn, eller ikke, er det viktig at arbeidsgivere avklarer og opplyser sine ansatte om hvilke regler som gjelder når det kommer til fri og betaling for jule- og nyttårsdagene. Sticos anbefaler arbeidsgivere som ikke har avtaler på dette om å finne ut hvordan de ønsker å ha det hos seg. Skriv dette ned i personalhåndboka eller tilsvarende, og informer de ansatte. Ved å være tydelig på dette punktet unngår man mange spørsmål i ettertid.

Ledernetts ekspert på lønn:

Siviløkonom Marianne Lund jobber som rådgiver i https://www.sticos.no/ med fagområdene lønn og personal.

Har du leder eller HR-ansvar? Hold deg faglig oppdatert med Personal og Ledelse

Bestill abonnement

Last ned enkeltsider eller utgaver av bladet

Besøk oss på facebook

Meld deg på vårt gratis nyhetsbrev

Prøveles Personal og Ledelse nr. 3/2016 - Helt gratis!

Powered by Labrador CMS