Må vi si opp på nytt etter formfeil i oppsigelsen?
UKENS JURIDISKE DILEMMA: En bedrift har sagt opp to medarbeidere og oppdaget at det var formfeil i oppsigelsen. Spørsmålet er om de må levere ny oppsigelse og om dette får konsekvenser. Les svaret fra vår juridiske ekspert, advokat og partner Jens Kristian Johansen i Grette.
Hei,
Vi er en liten bedrift som måtte si opp to arbeidstakere i begynnelsen av mai. I ettertid har vi oppdaget at oppsigelsene ikke inneholdt informasjon om hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i en eventuell tvist.
Får dette noen konsekvenser? Fikser vi feilen hvis vi opplyser om mangelen eller må vi si opp på nytt? Hva skjer dersom vi ikke opplyser om feilen og lar det gå sin gang?
Dersom dere ikke har oppgitt hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i oppsigelsesbrevet, utgjør dette en formfeil ved oppsigelsen. Formfeil er ulike feil ved måten oppsigelsen gis på eller innholdet i den. De forskjellige kravene til hva oppsigelsen skal inneholde og hvordan den skal gis fremgår av arbeidsmiljøloven § 15-4. Som et eksempel må oppsigelse blant annet gis skriftlig og enten overleveres personlig eller ved rekommandert brev.
Ugyldig oppsigelse?
Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-5 (1) at formfeil ved oppsigelse medfører at oppsigelsen er ugyldig dersom arbeidstaker går til søksmål innen fire måneder etter at oppsigelsen fant sted.
Hovedregelen er dermed at oppsigelsen er ugyldig. Dette får som konsekvens at lovlig oppsigelse ikke har skjedd, med den følge at arbeidsforholdet fortsetter. Dersom dere som arbeidsgiver fremdeles ønsker å avslutte arbeidsforholdet, må ny oppsigelse i tråd med alle formkrav gis. Dersom ny oppsigelse gis vil dette blant annet ha som konsekvens at oppsigelsestiden ikke begynner å løpe før formriktig oppsigelse er meddelt.
Kan arbeidstaker kreve erstatning?
En annen konsekvens er at arbeidstaker kan kreve erstatning etter § 15-5 (2) andre ledd. Retten til erstatning gjelder uavhengig av om arbeidstaker har reist sak innen for fristen på fire måneder.
I midlertid skal det nok i praksis mye til før erstatning blir aktuelt hvis den eneste formfeilen er manglende informasjon om arbeidsgiver og rett saksøkt. Dersom arbeidstaker har klart å ta ut søksmål på grunn av denne feilen, har det egentlig formodningen mot seg at feilen ikke har hatt noen konsekvenser for arbeidstaker overhodet.
Urimelig?
Det er også et unntak fra hovedregelen om ugyldighet. Dersom det foreligger omstendigheter som gjør det åpenbart urimelig, må ikke oppsigelsen kjennes ugyldig. Dette er en høy terskel og ment som et snevert unntak. Det er en sikkerhetsventil der det ville vært særdeles uheldig om arbeidstaker fortsatte i stillingen sin. Det skal med andre ord såpass mye til at en ikke bør basere seg på at unntaket får anvendelse.
Ubetydelig formfeil
Mitt råd til dere er at dere sender et brev hvor dere opplyser om hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt. Da har den ansatte fått tilstrekkelig informasjon og kan ivareta sine rettigheter. Det skal mye til at erstatning blir tilkjent arbeidstaker i et eventuelt søksmål, når det er en såpass ubetydelig formfeil som også er rettet i senere brev. Så lenge oppsigelsen materielt er riktig, det vil si grunnen for oppsigelsen, og alle andre formkrav etter arbeidsmiljøloven § 15-4 er oppfylt bør det være tilstrekkelig.
Svarene er levert av advokatfirmaet Grette, arbeidslivsavdeling. Grette er et fullfaglig forretningsjuridisk advokatfirma som blant annet har spesialisert seg i arbeidsrettslige spørsmål. For mer informasjon: https://www.grette.no/
Ledernetts juridiske ekspert:
Jens Kristian Johansen er advokat og
partner i Advokatfirmaet Grette. Han
har over 16 års erfaring som advokat
med arbeidsrett, pensjon og prosedyre
som sine spesialfelt.
Til daglig jobber Johansen som advokat og leder
av Arbeidslivsavdelingen i Grette.
Har du en utfordring på jobb?
Dersom du er leder, og står ovenfor et vanskelig dilemma som gjelder dine medarbeidere, kan du sende oss spørsmål til e-post karine(at)askmedia.no.
Merk din e-post med Ukens dilemma.
