Skjerfheimkollektivet1.jpg
Skjerfheimkollektivet1.jpg

Forebygger vold hver dag

Skjerfeimkollektivets oppgave er å sosialisere ungdommer med atferds- og rusproblemer. Det kan være både tøft og utfordrende. De fleste ungdommene er sendt hit mot sin vilje.

Publisert

Det viktigste vi gjør er å lage trygghet, struktur, trivsel og hygge. Det forebyggertrusler og aggressiv atferd, sier enhetsleder Fredrik Lange-Nielsen og seksjonssjef Linda Hiis.

En ny forskningsrapport fra Fafo viser at ansatte i barneverns- institusjoner i stor grad blir utsatt for vold og trusler om vold. Selv om vold også forekommer ved Skjerfheimkollektivet, opplever både de ansatte og ungdommen at vold ikke er et tema.

Det er en helt klar risiko for vold og trusler ved vår arbeidsplass. Gruppen vi tar imot er mer voldelig enn andre. De kommer hit nettopp på grunn av atferdsvansker og rus. Hvis ikke vi tar styringen ville vi fått et voldelig kaos her, sier enhetsleder ved Skjerfheimkollektivet Fredrik Lange-Nielsen.

Den erfarne lederen, som også er utdannet psykolog, forklarer at selv om rusbehandling er kollektivets hovedoppgave handler mye av arbeidet om å forebygge voldelig atferd med dialog, forståelse, orden og struktur.

Ungdommene som kommer hit skal lære å oppføre seg slik samfunnet forventer og krever. Målet er et trygt og hyggelig miljø, både for ungdommene og de ansatte.

Forebygger hver dag

Kollektivet har plass til 11 ungdommer mellom 15 og 18 år. De fleste er sendt hit ved tvang, fordi alt annet er prøvd før. Bemanningssituasjonen er ifølge de ansatte en av grunnene til at vold og trusler i liten grad forekommer.

Totalt har kollektivet rundt 24 heltidsansatte, hvorav 12 er med-levere. Det vil si at de lever og bor sammen med ungdommene i 16 dager i strekk. Med-leverne er delt i to lag slik at 6 av dem til en hver tid bor på kollektivet. Alexander Dahl Weir jobber som miljøterapeut og med-lever.

Alexander Dahl Weir er utdannet NLP- terapeut. I jobben som miljøterapeut kan jeg flette inn samtaleterapi i situasjoner hvor det er behov for det, forklarer han.

Ved å bo på huset får vi en helt annen kontinuitet i arbeidet. Vi kan jobbe mer på ungdommenes premisser, og det er lettere å se og hjelpe hver enkelt ungdom uansett tidspunkt på døgnet, sier han.

Samkjørt og mangfoldig

Anette Green er utdannet lærer. Verneombud Odd Bjerknes har jobbet i skogeierforeningen i nesten 30 år.

Det å jobbe med mennesker som i utgangspunktet ikke er plassert i kollektivet frivillig, stiller de ansatte i en ekstra spesiell situasjon.

Anette Green og Odd Bjerknes jobber begge som miljøterapeuter. Odd er nylig valgt til verneombud men har foreløpig ikke hatt erfaring med voldelige episoder. Anette Green er ikke i tvil om hvorfor bo- og arbeidsmiljøet er så godt ved Skjerfheimkollektivet.

Ungdommen vet at Odd er skogsarbeider og jeg er lærer. Fordelingen av faglærte personer og andre ligger på rundt 50/50. Vi som har litt annerledes bakgrunn vet litt mer om andre ting enn bare institusjons- virksomheten. Det er positivt for alle, sier hun.

De to er enige om at fellesskapets klare regler, rutiner og rammer setter en stopper for mange problemer. Men det sosiale miljøet er også viktig.

Det er et generelt fokus på det å ta vare på hverandre, både ovenforungdommene og de ansatte. Vi har tilgang på kunnskapsutveksling og har et aktivt faglig miljø internt, det er veldig viktig for å kunne håndtere sinne og aggressiv atferd, forklarer de to.

Terapeutisk Mestring av Vold

Opplæring står sentralt ved kollektivet og mange av de ansatte har vært på kurs i regi av Løvstadskolen. De har utviklet et opplegg som kallesTerapeutisk Mestring av Vold (TMV).

De ansatte rekrutteres ut fra kvalifikasjoner, og ut ifra at de kan håndtere fysisk grensesetting. Samtidig må vi følge opp og gi disse personene opplæring, presiserer kollektivlederen.

TMV-kurset gir opplæring i voldsproblematikk som omfatter forståelse, forebygging, håndtering, oppfølging og behandling av vold og forulempningsadferd. Demonstrerer makt gjennom trusler Hittil i år har kollektivet fått inn åtte skademeldingsskjemaer. Fire av disse skyldes vold eller trusler fra ungdommen.

Selv om det er få voldsepisoder hender det at andre alvorlige episoder forekommer. Vi har hatt biler som har blitt skadet og hus som har vært forsøkt påtent. En gang vandret en ungdom rundt med parafin om natten, med planer om å tenne på. Heldigvis endte det med forsøket, sier kollektivlederen.

I den grad det forekommer vold ved Skjerfheimkollektivet skjer både mellom ungdommene, og mot de ansatte. Verbale negative utsagn og trusler forekommer oftere.

Det går på alt fra å skade de ansatte til den klassiske jeg skal drepe deg. De kan også true med å skade eller drepe seg selv. Ofte er det mer et uttrykk for dyp frustrasjon, sier Fredrik Lange- Nielsen.

Likevel er det viktig å vurdere om en trussel er reell.De truslene som skaper frykt slår vi ned på. Det blir gjerne en subjektiv sak for den ansatte. En trussel kan være skremmende for en person, for en annen er den helt ufarlig. Her er det virkningen av trusselen som er avgjørende. Påvirker den de voksnes valg, er det alvorlig. Da styrer den truende atferden den ansatte og det er disse episodene vi må ta tak i,forklarer Lange-Nielsen.

Orden og struktur i hverdagen

Orden, struktur og klare regler for hva som er mulig og ikke mulig, er en viktig del av arbeidet med forebygging av sinne, frustrasjon og vold. Ved Skjerfheimkolletivet har de noen få grunnregler, men til gjengjeld er dekrystallklare.

  • Det er forbudt å bruke, eller ta med rusmidler til kollektivet.
  • Det er ikke love å medvirke til at andre rømmer eller begår kriminalitet. Kollektivets ungdommer skal ikke innlede parforhold til hverandre.
  • Vold og trusler er forbudt og det skal alltid vises respekt for naboer, nærmiljø og folk i bygda

Klimaet mellom ungdommen og de ansatte skal bestå av omsorg og raushet.Vi har klare ukeplaner og dagsprogram der alle vet hva som skal skje, og hvem som har ansvar. Følger man ikke grunnreglene får det konsekvenser, sier lederen.Dersom ungdommen kommer for sent til frokost må de rydde bordet, det vet alle.

Kontorsjef Reidun S. Green er også sekretær for det lokale samarbeidsutvalget (LSU). I år har vi fått inn åtte skademeldings skjemaer, hvorav halvparten skyldes voldsepisoder.

Er forberedt på det meste

Hvis en ungdom ruser seg blir motivasjonsturen tatt i bruk. Da blir ungdommen tatt med ut på tur, sammen med to ansatte, for å avruse seg og for å unngå at de smitter andre med dårlige holdninger.

Det kan være krevende i de tilfeller da ungdommen verken vil ha hjelp eller avrusning. Kollektivet har også et opplegg for ansatte som blir utsatt for vold eller trusler. De får snakke med nærmeste leder.

Det er viktig å få luftet seg og få den pausen de trenger. Hver 14. dagspør vi de voksne om de har blitt utsatt for en psykisk belastning. De som har det må fylle ut skademeldingsskjema slik at episoden blir innrapportert, sier kollektivlederen.

Spontansamlinger blir holdt straks en av husets grunnregler er brutt. Da får både de voksne og ungdommene si sitt, slik at episoden kan oppklares, og for å unngå nye konfrontasjoner.

Utfordrende rammebetingelser

Ifølge Fredrik Lange-Nielsen er rammebetingelsene de ansatte jobber under en av de største utfordringer i arbeidet med et velfungerende barnevern.

Vi har ikke det handlingsrommet vi trenger. Regelverket er laget for å beskytte barn og sikre dem. Noen ganger fungerer det mot sin hensikt. Det gjelder spesielt der barn og unge benytter sin rett til å avvise den hjelpen som de faktisk trenger, sier Lange-Nilesen.

Han presiserer at nesten alle er plassert her mot sin vilje. De er kommet hit ved tvang og skal være her i ett år.

Når de først er kommet hit kan de velge bort det de ikke liker. Vi harmetoder for å motivere dem slik at de blir med på aktiviteter og opplegg, men det kan være en utfordring, forklarer den erfarne lederen.

Motivasjonsturene er for eksempel et tøft opplegg og er laget for å hjelpe dem tilbake på rett kjøl igjen. Her har ungdommen rett til å nekte. En av de største farene ved kollektivet er at ungdommen smitter hverandre med holdninger, atferd og oppførsel. En klar forutsetning for å hjelpe hver enkelt ungdom er at miljøet ikke gjennomsyres av dårlig oppførsel og usunne holdninger.

Selv om de ansatte ved Skjerfheimkollektivet utsettes både for vold og trusler, skjer det ikke ofte. Forebygging av vold og trusler er derimot et underliggende tema hver eneste dag - og det ser ut til å virke.

Vår høyeste prioritet her er å skape trivsel og trygghet for disse ungdommene, og da må vi forebygge og stanse dominerende atferd, avslutter Fredrik Lange-Nielsen.

Reportasjen er fra Personal og Ledelse nummer 7/2009. Får du ikke bladet i posten kan det kjøpes her, eller bestille et abonnement her.

Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev som blir sendt ut en gang i uken.

Har du tips til gode saker vi kan skrive om, trykk her.

"
Powered by Labrador CMS