Om ti år vil det norske samfunnet bestå av flere eldre enn yngre mennesker. Er vi forberedt på dette? spør Wenche Halsen, leder av Senteret for et aldersvennlig Norge i dette innlegget.Foto: Colourbox
Er norsk arbeidsliv forberedt?
Arbeidsstokken blir eldre, og den nye arbeidsstyrken blir mindre. Forklaringen på dette er som de fleste nå vet − vi blir flere eldre som lever lenger, og det fødes færre barn. Dette får ikke bare konsekvenser for helse- og omsorgssektoren. Demografiendringene vil gjenspeiles i hele samfunnet; i offentlig sektor, i privat sektor, i arbeidslivet, hos leverandørene og blant kundene.
Wenche Halsen, leder av Senteret for et aldersvennlig Norge
Om ti år er vi for første gang flere 60 - 69 åringer enn 20 – 29 åringer. Det
viser de siste tallene i Statisk sentralbyrås (SSB)
befolkningsframskrivingsrapport. Neste år er hver fjerde person i Norge over 60
år.
Spørsmålet
er om norske virksomheter er forberedt på hva dette faktisk betyr for dem?
Hvilken plass har alder når mangfoldsperspektivet i diskuteres i ledergruppene?
I innovasjon- og utviklingsavdelinger eller i marked- og kommunikasjon.
Morgendagens
arbeidsstokk
Å bruke erfaring og
ekspertise fra den eldre befolkningen, kan være en kilde til treffsikker
innovasjon og verdiskapning, sier Lars Ueland Kobro som er seniorforsker i
SESAM (Universitetet i Sørøst-Norges senter for sosialt entreprenørskap og
samskapende sosial innovasjon).
SESAM
er en av de strategiske partnerne til Senteret for et aldersvennlig Norge og
som sammen med KPMG, Møre og Romsdal Fylkeskommune, Atea og UN Global Compact
har jobbet frem prosjektet Morgendagens arbeidsstokk – en bevisstgjøringskampanje
rettet mot norsk arbeidsliv.
Morgendagens
kunder
Annonse
Mangfoldstenkingen må
også inn når vi snakker om konsumenter og brukere. Frem til 2040 får vi en halv
million flere konsumenter over 65 år. Nesten hele veksten i kundegrunnlaget for
mange næringer og bransjer vil være mennesker over 65 år.
Selv
om seniorer er like ulike som ungdommer og alle andre demografiske grupper,
trenger næringslivet designere og produktutviklere som forstår den eldre
konsumenten. Og hvem kan dette bedre enn de eldre selv?
Fra utfordring til nytenking
Det er jo slik at alle store utfordringer tvinger
frem noe nytt. Det vil også demografiutfordringen gjøre. Konsekvensen er at de
bedriftene som ikke er villige til å tenke nytt faller ut, mener UN Global
Compact.
Så da er neste spørsmål; kan ledere og HR ansvarlige
overse de store samfunnsendringene?
Nei,
mener vi. For det er et kontinuerlig behov for ny kompetanse i norsk
arbeidsliv. Gitt tallene i SSB befolkningsframskrivinger kommer vi imidlertid
ikke til å ha samme tilgang til å fylle på med ny arbeidskraft. Det vil være
nødvendig å tilegne seg kunnskap, og holde på kunnskapen og kompetansen som
seniorer besitter. Det handler om å kunne ta best mulig beslutninger knyttet
til morgendagens arbeidsstokk og kunder.