Det nye arbeidslivet gjør det helt nødvendig å forstå risikobildet for å sikre en hensiktsmessig organisering av arbeidet framover.

Hybridhverdagen har skapt behov for innsikt om ny risiko

Pandemien har endret folks arbeidshverdag. De aller fleste arbeidsplasser opplever nye utfordringer og risikomomenter når organiseringen av arbeidslivet endres. I Avonovas nye Jobbhelseundersøkelse kommer det likevel frem at kun én av fire norske ledere ser behov for å tilpasse HMS-arbeidet en ny arbeidshverdag. Det overrasker ekspertene.

I kjølvannet av pandemien knyttes det stor usikkerhet til blant annet hvordan den økte benyttelsen av hjemmekontor vil påvirke helse og arbeidsmiljø på sikt. Blant andre STAMI har påpekt at det er behov for å forstå risikobildet for å sikre en hensiktsmessig organisering av arbeidet framover.

Her er de nye risikoområdene

I Jobbhelseundersøkelsen har Norstat spurt 2500 arbeidstakere og 525 ledere på vegne av Avonova hvordan de ser på blant annet disse spørsmålene.

Lederne som har svart på Jobbhelseundersøkelsen trekker særlig fram følgende som nye risikoområder.

-> Mindre skille mellom jobb og privatliv (35 prosent)

-> Økt arbeidspress (29 prosent)

-> Mindre og dårligere kommunikasjon (19 prosent)

-> Isolasjon (12 prosent)

Det er særlig innenfor offentlig sektor at leder forventer at økt arbeidspress vil prege organisasjonen framover. Mens 36 prosent av lederne i offentlig sektor trekker fram dette, er tilsvarende andel blant ledere i privat sektor 27 prosent. Når det gjelder de øvrige faktorene nevnt, er fordelingen mellom offentlig og privat sektor lik.

Jobbhelserapporten: Den nye arbeidshverdagen (avonova.no)

Det sentrale er å få oversikt over farene

En av fire ledere som har deltatt i undersøkelsen oppgir at de ser behov for å tilpasse HMS-arbeidet en ny hverdag (andelen er likt fordelt mellom offentlig og privat sektor).

Avonovas fagsjef innen HMS Geir Helge Solevåg er overrasket over andelen ikke er høyere.

– I lys av at vi har vært gjennom en pandemi virker andelen lav. Vi erfarer at svært mange ledere nå stiller seg spørsmål om hvordan de skal organisere arbeidet fremover. Mange ledere ser at vi ikke går tilbake til arbeidslivet slik det var, men de er usikre på hva et nytt arbeidsmønster bringer med seg, sier Solevåg.

Solevåg understreker likevel at et nytt bilde av utfordringer ikke nødvendigvis betyr at virksomheter må tilnærme seg risiko på en annen måte enn før. Han minner om at det sentrale er å sikre at et endret fare-/eller risikomønster fanges opp i vurderingene. God oversikt og innsikt er viktig for å kunne organisere arbeidet på en måte som reduserer farene for negative konsekvenser både for den enkelte arbeidstaker og for driften.

Imøteser ny forskrift om hjemmekontor

I lys av de store endringene som har oppstått i folks arbeidshverdag, og den økende bruken av hjemmekontor, har Solberg-regjeringen ved Arbeids- og sosialdepartementet sendt ut forslag til en ny forskrift om hjemmekontor. Forslagene ble sendt ut på høring i sommer. Departementet har mottatt nesten 100 svar. Når de nye reglene er klare, er fortsatt usikkert.

-I Avonova anser vi det positivt at forslaget konkretiserer at arbeidsmiljøet på hjemmekontoret også omfatter psykososiale forhold. Arbeidsmiljøet må tilnærmes ut ifra både et fysisk og organisatorisk perspektiv om man skal ivareta hele arbeidsmiljøet, sier Solevåg.

Han savner imidlertid at den nye forskriften går inn for en mer forpliktende risikokartlegging, og mener en konkretisering av ansvar og krav til virksomhetene kan bidra til å redusere usikkerhet. Selv om kravet til risikovurdering ligger i mer overordnet lovverk mener Solevåg at dette ikke nødvendigvis vil være tydelig for dem som tar utgangspunkt i forskriften.

Ny forskrift må reflektere endringene

Den påtroppende AP/SP-regjeringen har ikke varslet at de vil gå inn for noen drastiske endringer i den nye hjemmekontorforskriftens innhold. Selv om mindre endringer i håndteringen av forskriften kan inntreffe når departementets ledelse skiftes ut, påpeker Solevåg at det viktigste er at en ny forskrift innføres og at den reflekterer de endringer som har skjedd i folks arbeidshverdag.

- Vi kan ikke overse det nye risikobildet som den nye hybridhverdagen innebærer. En god vurdering av risikobildet er nødvendig for at man skal kunne definere og iverksette hensiktsmessige tiltak. Det vil si tiltak som legger til rette for at arbeidet planlegges, organiseres og utføres på en trygg måte, og aller helst slik at arbeidet blir helsefremmende.

Andelen ledere som ser behov for å tilpasse virksomhetens HMS-arbeid en ny arbeidshverdag etter pandemien (med utgangspunkt i antall ansatte)

-> Under 10 ansatte (13 prosent)

-> 11-50 ansatte (27 prosent)

-> 51-100 ansatte (26 prosent)

-> Flere enn 10 ansatte (33 prosent)

Jobbhelserapporten: Den nye arbeidshverdagen (avonova.no)

(Avonova)

Powered by Labrador CMS