Festspillene i Nord-Norge.
Festspillene i Nord-Norge.

Flere i kultursektoren er blitt frilansere og selvstendig næringsdrivende

Et nytt notat fra Kulturrådet viser at sysselsettingen i kultursektoren kan ha gått i retning av færre ansettelser og flere selvstendige og frilansere i løpet av pandemien. Funnene viser også at mye av den økonomiske støtten under pandemien gikk til svært få aktører.

Kulturrådet har som en del av gjenoppbyggingsprosjektet nylig publisert et omfattende notat om kultursektorens økonomi under pandemien.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er det ikke noe som tyder på at pandemien har ført til nedgang i sysselsettingen innenfor kulturlivet generelt. Det som er viktig å merke seg er imidlertid endringen i sysselsettingsmønsteret i sektoren, og da spesielt innen musikk og scenekunst: Andelen av de sysselsatte som hadde sitt hovedarbeidsforhold i et enkeltpersonforetak, i motsetning til å være ansatt, økte med 25 prosent fra 2019 til 2020.

Fra faste til frilansere

Dette er sannsynligvis også en av forklaringene til at sysselsettingen har holdt seg stabilt høy gjennom pandemien: andelen som er ansatte i aksjeselskaper og lignende går ned, mens det blir flere som driver enkeltpersonforetak.

Utviklingen over tid viser at det samlede antallet sysselsatte i kulturell og kreativ næring lå på litt over 80.000 i 2015 og på rundt 85.000 i 2020, før den gjorde et hopp til 88.600 i 2021. Det ser altså ikke ut til å være noen nedgang i sysselsettingen i 2020, og altså en oppgang i 2021.

Spesielt innen musikk og visuell kunst var det en forholdsvis stor økning i sysselsatte i 2020 sammenliknet med tidligere år, og sysselsettingen holdt seg stabil i 2021. Økingen i sysselsettingen har vært størst i Oslo.

- Det er urovekkende dersom utviklingen mot flere frilansere og færre ansatte får fortsette. Et liv som frilanser betyr gjerne lavere lønn, færre sosiale rettigheter og mer ustabilitet for enkelt kunstnere og andre små aktører i sektoren. Det er det motsatte av de de trenger nå, sier Kristin Danielsen, direktør i Kulturrådet.

Direktør i Kulturrådet, Kristin Danielsen.
Direktør i Kulturrådet, Kristin Danielsen.

Ujevn fordeling av koronamidlene

Like etter Norge stengte ned i mars 2020 vedtok Stortinget flere tiltak som skulle kompensere for tapte inntekter. Blant annet ble en egen kompensasjonsordning for kulturlivet klar i starten av april 2020. Denne ble supplert med en stimuleringsordning høsten 2020. Totalt ble det bevilget seks milliarder kroner til kultursektoren i årene 2020-22. To tredjedeler av midlene ble fordelt gjennom disse nyopprettede kulturordningene.

En gjennomgang Kulturrådet har gjort av de to koronaordningene viser at relativt få aktører fikk store andeler av tildelingene i begge ordningene. Til sammen har 2831 mottakere fått støtte gjennom kompensasjonsordningen eller stimuleringsordningen, eller begge. Samtidig viser tallene at de 15 aktørene som har mottatt mest støtte gjennom de to ordningene, til sammen har mottatt 26 % av de samlede tildelingene.

- Ordningene gjenspeiler hvordan kultursektoren er innrettet, med mange små aktører og noen store motorer, sier Kristin Danielsen.

Hun fortsetter:

– Samtidig ser vi at ordningene har nådd målet, nemlig å unngå konkurser, opprettholde aktivitet og sørge for at sektoren kommer seg gjennom pandemien. Nå står hele verdikjeden i kultursektoren klare til å levere en etterlengtet festivalsommer og en rekke andre spennende kulturopplevelser. Det hadde ikke vært mulig uten disse ordningene.

Mest midler til aksjeselskaper

Den gjennomsnittlige tildelingen gjennom kompensasjonsordningen er på 900.000 kroner. Når det gjelder stimuleringsordningen er den gjennomsnittlige tildelingen på nesten 1,4 millioner kroner. Samtidig viser tallene at medianbeløpet for begge ordninger ligger på rundt 200.000 kroner. Det betyr at det er noen få store aktører i sektoren som trekker gjennomsnittet opp, noe som gir en ujevn fordeling av midlene i sektoren.

Blant mottakerne av tildelingene av kompensasjons- og stimuleringsmidler fins både enkeltpersonforetak, som i større grad representerer enkeltkunstnere, og aksjeselskap, som består av større og mindre bedrifter i kultursektoren, blant annet de store kulturarrangørene.

Funnene i notatet viser at mer enn 90 prosent av tildelingene, gjennom både kompensasjonsordningen og stimuleringsordningen, gikk til andre selskapsformer enn enkeltpersonforetak, hovedsakelig aksjeselskaper. Enkeltpersonforetak utgjorde 40 prosent av mottakerne i kompensasjonsordningen og mottok til sammen 6 prosent av tildelt beløp, mens de utgjorde 25 prosent av mottakerne i stimuleringsordningen og mottok til sammen 5 prosent av tildelt beløp.

(Kulturrådet/NTB Kommunikasjon)

Powered by Labrador CMS