Kraftig underrapportering av dødsulykker

Ebba Wergeland i Arbeidstilsynet

Overfører vi forskernes tall over dødsulykker til fjorårets statistikk, var det anslagsvis 75 dødsulykker i fjor, og ikke 52 som den offisielle statistikken viser. Dette viser at cirka 20 dødsfall oversees hvert år.

Det er Tidsskrift for Den norske legeforening som har publisert en artikkel av overlege Ebba Wergeland.

Sprikende tall

Under halvparten har ikke registrert Forskernes konklusjon er at antall arbeidsskadedødsfall ligger 44 prosent høyere enn det Arbeidstilsynet faktisk har registrert.

Overlege Ebba Wergeland i Arbeidstilsynet, Johan Lund ved Universitetet i Oslo og Finn Gjertsen ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, har sammenlignet Arbeidstilsynets tall over dødsulykker med arbeidsskadedødsfall i dødsårsaksregisteret for perioden 2000 til 2003.

I resultatet kom det frem at under halvparten av dødsfallene var registrert i begge registrene. Arbeidstilsynets register manglet spesielt dødsfall i Forsvaret, der de bare hadde registrert ett av ni dødsfall i den aktuelle perioden, innen helse- og sosialtjenesten, veitrafikkulykker og dødsfall i Nord-Norge og på Svalbard. Så mange som en tredjedel av dødsfallene skyldtes transportulykker.

Svært alvorlig

Ebba Wergeland karakteriseres underrapporteringen som alvorlig. Pålitelig skadestatistikk er en forutsetning for skadeforebyggende arbeid. Arbeidsskadedødsfall brukes også internasjonalt som en indikator for risikonivået i arbeidslivet. Underrapporteringen av veitrafikkulykker og transportulykker er særlig uheldig fordi den reelle risikoen for denne typen ulykker kan være økende på grunn av utviklingstrekk i arbeidslivet.

Et annet problem er at det kan føre til en undervurdering av risiko på mange områder i arbeidslivet og en feilbedømming av behov for forebygging.

Underrapportering i begge registre

Arbeidstilsynets registrering av dødsulykker i arbeidslivet har vært ansett som pålitelig fordi tallene stort sett har samsvart med tallene i dødsårsaksregisteret. Dødsårsaksregisteret, hvor Nasjonalt folkehelseinstitutt er databehandlingsansvarlig, har også en betydelig underregistrering av slike dødsfall.

Forskjellige metoder

En ekstra utfordring er at de to registrene bruker forskjellige kriterier for registrering, blant annet om den omkomne er bosatt i Norge eller ikke, og om ulykken har skjedd her i landet eller utenlands, i landbasert virksomhet, ved offshorevirksomhet, til sjøs eller i luftfarten.

Krever en kvalitetsheving

Et av hovedbudskapene til forskerne er at for å få en systematisk forebygging av dødsfall i arbeidslivet, kreves det en betydelig kvalitetsforbedring av Arbeidstilsynets og dødsårsaksregisterets statistikk.

Leger må veiledes

Legeforeningen selv mener at det er et behov for en bedre veiledning av legene som skal fylle ut dødsattesten for å få mest mulig korrekte opplysninger om omstendighetene rundt dødsfallet. Blant annet om det er en yrkesulykke og hvordan ulykken skjedde. Ved Universitetet i Oslo gis det nå undervisning i dette.

(Kilde: Arbeidsmiljøsentert)