Seniorer-og-produktivitet

Hvilken øvre aldersgrense gjelder i arbeidslivet?

UKENS DILEMMA: Kan bedriften bestemme at ansatte må gå av ved 67 år, eller er det 70 år som gjelder, spør en bedriftsleder.

Publisert

Hei!

Jeg gjennomgår for øyeblikket arbeidskontraktene i bedriften hvor jeg er leder. I den forbindelse lurer jeg på om jeg kan sette den øvre alderen til 67 år. Jeg har hørt så mye forskjellig angående dette, og har fått med meg at det har vært rettssaker om dette som har blitt omtalt i media. Noen sier at jeg må ha en grense på 70 år, mens andre sier at det er greit med 67 år. Hvilken grense kan jeg sette?

Advokat Jens Kristian Johansen.

Det er en del bedrifter som i dag opererer med bedriftsinterne aldersgrenser. Dette innebærer at ansatte automatisk må fratre sin stilling når vedkommende har oppnådd en bestemt alder.

Utgangspunktet om 70-års aldersgrense

I arbeidsmiljøloven er den generelle aldersgrensen satt til 70 år, jf. aml. § 15-13a.

Dette innebærer at et arbeidsforhold i utgangspunktet ikke kan bringes til opphør på grunn av alder før fylte 70 år. Det er imidlertid adgang til å bestemme en lavere aldersgrense enn dette dersom visse vilkår er innfridd, jf. aml. § 15-13 a annet ledd.

Forutsetningen er at aldersgrensen følger av annet avtalemessig grunnlag og at den ikke er i strid med forbudet mot aldersdiskriminering i arbeidsmiljøloven § 13-3 annet ledd.

Når kan man ha lavere aldersgrense?

Det følger av aml. § 15-13 a annet ledd at det er adgang til å ha bestemmelser om aldersgrenser fastsatt i arbeidsavtale, tariffavtale, arbeidsreglement el.

Gyldigheten av aldersgrensen er imidlertid betinget av at aldersgrensen er saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende. Med dette menes at arbeidsgiveren må ha en rimelig grunn for aldersbegrensningen og at begrensningen må ha et fornuftig formål. Denne grunnen må videre veies opp mot hvor inngripende aldersbegrensningen oppleves for den enkelte arbeidstaker.

Det vesentlige i forhold til disse vilkår er at den ansatte ikke blir utsatt for diskriminering på grunn av alder. Vilkårene er skjønnsmessige og må vurderes konkret i forhold til den enkelte arbeidsplass. Jeg vil likevel komme med noen eksempler som kan gjøre saklighetskravet enklere å forstå.

Eksempler på yrker der det praktiseres en lavere aldersgrense enn 70 år er i politiet og i forsvaret.

Dette er yrker der det er viktig at man er i fysisk god form, i det dette er nødvendig i forhold til mange av oppgavene som skal utføres. Dette er noe av begrunnelsen for aldersbegrensningen.

Den kan følgelig sies å ha et fornuftig formål og den fremstår ikke som urimelig eller diskriminerende ovenfor arbeidstakeren. I et annet yrke, for eksempel en kontorjobb, gjør ikke disse hensynene seg gjeldende og en lignende aldersgrense ville ikke vært saklig.

Gjensidige-dommen

Du skriver at du har hørt at den øvre aldersgrensen er 67 år.

Bakgrunnen for dette kan være at Høyesterett, i Gjensidige dommen fra 2011, slo fast at en bedrift lovlig kunne si opp arbeidstakere ved 67 års alder.

Høyesterett godtok aldersgrensen med den begrunnelse at aldersgrensen var implementert gjennom en pensjonsordning som omfatter alle arbeidstakere, at aldersgrensen var kjent blant de ansatte og konsekvent håndhevet av bedriften.

Dommen medfører at en bedriftsbestemt aldersgrense på 67 årkanvære lovlig dersom den 1)praktiseres konsekvent, 2) er informert om til de ansatte og 3) det er en tilfredsstillende tjenestepensjonsordning i bedriften.

Powered by Labrador CMS