23-des-Rorlegger
23-des-Rorlegger

Hva skjer når ansatte skader utstyr?

Det hender at ansatte ødelegger utstyr i bedriften. Det kan skje ved et uhell, eller ved at medarbeideren i ren frustrasjon kom til å skade utstyret. Når kan du som arbeidsgiver kreve erstatning?

Publisert

Hei!

Vi er en bedrift som selger datamaskiner og annet datautstyr. Disse installerer vi hos kunder som stort sett er bedrifter. En av våre ansatte ble så sint under en installasjon at han kastet et av produktene i bakken slik at det ble ødelagt.

Han ble ikke provosert, og han har innrømmet i samtale med meg at det skyldtes at han ble frustrert over noe han ikke fikk til. Skaden ble på litt over 15 000 kroner. Dette har vi ønsket å få tilbake fra ham, og vi har sagt at vi må trekke ca 20 000 netto i den ansattes månedslønn. Han jobber fulltid og har arbeidskontrakt. Men han skriver at han har barn og høyt lån, og derfor må slippe. Betyr det virkelig at han slipper unna?

Ikke automatisk trekk

Advokat Jens Kristian Johansen

Arbeidsmiljøloven åpner for at en ansatt kan trekkes i lønn, men bare på den måten loven tillater det. Automatisk trekk er altså ikke lov. Hensikten er å beskytte lønnsinntekten til arbeidsgiveren.

Noen lovlige trekk

En del tilfeller er ganske greie, og her loven gir adgang til å trekke i lønnen. Det gjelder en del vanlige poster, som skatt, bidragsplikter, fagforeningskontingent og pensjonsbidrag mv.

Frivillige trekk

Loven åpner også for at en kan avtale at lønnstrekk gjennomføres. Kravet er at dette skal avtales skriftlig før selve trekket settes i gang. Dette betyr altså at det er mulig å gjøre et slikt trekk dersom medarbeideren går med på det.

Ikke for tabber og fritid

Når det gjelder skade er det enkelte vilkår som må oppfylles. Skaden må være gjort med vilje eller grovt uaktsomt. Det betyr at mindre feil og tabber i utgangspunktet ikke kan kreves dekket. Men ansatte som skader noe bevisst eller opptrer svært skjødesløst kan få krav mot seg. Normen her er hva vi med rimelighet kan forvente oss av en normal arbeidstaker med den samme erfaring, opplæring, og ansvar.

Innrømmelse eller dom

Det kreves dessuten at noen har avgjort at arbeidstakeren er ansvarlig. Det må arbeidstakeren selv gjøre, eller en domstol. Det betyr som regel at hvis skaden er stor nok, må bedriften vurdere å gå til vanlig erstatningssak, og så kreve skaden dekket når dommen blir endelig. Men i mange tilfeller går arbeidstakere med på at de er ansvarlige for skaden de har påført. Da er det nok.

Må drøftes

Det fjerde vilkåret er å drøfte skaden og erstatningsansvaret med arbeidstakeren. Den tillitsvalgte skal være til stede, med mindre arbeidsgiver ikke ønsker dette. Det er ikke et krav om å sette opp et skriftlig referat, men vi anbefaler det slik at bedriften kan bevise at møtet er holdt.

Ansatte skal beholde noe

Etter loven skal den som blir trukket ha nok igjen til et rimelig underhold for seg og sin familie. Det betyr at det ikke må trekkes for mye og det må være nok igjen til et normalt anstendig forbruk. Dette bør drøftes med den ansatte. Det er arbeidstakeren som må dokumentere forholdene, og siden familien er nevnt, er ektefelle eller samboers inntekter og utgifter også relevante.

Strengt ansvar

Det er viktig at disse reglene overholdes. Dersom bedriften trekker i strid med disse reglene, kan firmaet straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder etter arbeidsmiljølovens § 19-1. Både den ansvarlige sjefen som trakk på feil måte og firmaet kan straffes.

Veien videre

I ditt tilfelle, vil nok dette bety at skaden er påført grovt uaktsomt, siden det ikke er noe hendelig uhell. Da kan dere kreve erstatning. Du bør innkalle han til et møte, og om mulig komme frem til en skriftlig avtale hvor han sier at han er ”skyldig” i skaden og at han skal betale dette, siden et muntlig utsagn ikke er nok.

Du bør be han ta med dokumentasjon på kostnader og inntekter i familien. Da kan dere justere trekket, som uansett ikke bør ta hele lønnen. Beløpet kan deles opp over et par måneder. Blir dere ikke enige, må bedriften fremme vanlig erstatningskrav, som kan bli dyrt for den som taper. Det gjør at mange frivillig velger å inngå avtale om lønnstrekk i slike saker.

Svarene er levert av advokatfirmaet Grette, arbeidslivsavdeling. Grette er et fullfaglig forretningsjuridisk advokatfirma som blant annet har spesialisert seg i arbeidsrettslige spørsmål og er Ledernetts ekspertpanel i juridiske spørsmål. For mer informasjon: www.grette.no

Powered by Labrador CMS