Alle elsker Espen

Alle er vi blitt kjent med assisterende helsedirektør Nakstad. Vi er nesten på fornavn, men bruker etternavnet. Det er enklere sånn.

Espen som fornavn er det 14114 andre menn i Norge som også eier. Bare 100 andre bærer etternavnet Nakstad. Derfor klinger det bedre med Nakstad, det blir lagt merke til, og vi kan feste det til lyden av stemmen hans og bildet av ansiktet.

Når du har alle disse faktorene på plass, er jo det egentlig selve oppskriften på å bli kjendis – en helt ordentlig kjendis. Ikke en sånn utvannet kjendisutgave som får plass i «Skal vi danse?» eller «Farmen Kjendis», men en som virkelig blir kjent igjen for noe han har utført.

Han er «vår mann» fordi han oppleves ekte i sitt engasjement og sin væremåte.

Fagmann først og fremst

«Nakstad har sagt det».

Slik snakkes han om av andre. Ergo er det sant.

Dette er fotavtrykket hans hjemme hos hvermansen. Nå er det gått halvannet år siden Espen Rostrup Nakstad for de fleste av oss dukket opp for aller første gang. Siden har han mer eller mindre vært konstant i en radio- eller tv-kanal nær deg.

Men det er selvsagt ikke det eneste fotavtrykket han har satt. 46-åringen havnet ikke i kameralysene eller foran mikrofonene ved en tilfeldighet.

Som spesialist i indremedisin og lungesykdommer i sin faste posisjon som overlege og forsker ved akuttmedisinsk avdeling på Oslo Universitetssykehus, står han i hverdager der mye av jobben går ut på å forberede, gjennomføre og håndtere kriser og alvorlige ulykker. Ikke minst hvordan man stadig skal bli bedre rent medisinskfaglig, hvordan man skal få ulike akuttenheter til å samarbeide best mulig – og hvordan slike oppdrag skal ledes.

Akkurat dette er noe han gjennom år har hatt stor interesse for, og kan mye om.

Ikke så merkelig at alle elsker Espen. Både vanlige folk og fagfolk.

Mest på utsiden

- Jeg er den samme jeg, sier Nakstad, i det han endelig har fått satt seg rundt møtebordet «vårt» i Helsedirektoratet på Storo i Oslo. Spørsmålet han fikk innledningsvis var enkelt: Hvordan har pandemien forandret deg som person?

- Overraskende lite, til tross for at innholdet i dagene mine har vært ganske så annerledes. Men som person er jeg den samme.

Innholdet i denne dagen er ganske sikkert ikke så mye annerledes enn de øvrige dagene hans siden mars i 2020.

Total kontroll og regi

Før den assisterende helsedirektøren kommer så langt som til å få satt seg rundt møtebordet, er det enkelt å få et godt innblikk i hvordan dagene hans kan se ut – og hvor mye han faktisk får gjort.

Her er det ingen sekretær som holder styringen. Det er ingen som ordner kaffe, booker møterom eller har forberedt innholdet i samtalen.

I det han høflig inviterer undertegnede innenfor slusen i Helsedirektoratet, er det umulig ikke å oppdage at han har det ene øret fylt opp med en av proppene som via kabel går rett til mobiltelefonen.

- Et lite øyeblikk bare. Jeg er i et møte, ferdig om cirka 5 minutter.

Espen Nakstad lytter på en samtale, eller et møte, mens vi går mot den fysiske møteromsavdelingen. Innimellom lyttingen rekker han å si mens han peker: - Her er det kaffe.

Fortsatt i møte på mobiltelefonen, farer vi videre på leting etter et ledig møterom. Han finner to. Ett til meg og ett til han.

- Hvis du bare henter deg kaffe og venter her, så stikker jeg inn i naborommet og fullfører møtet.

Én ting av gangen

Det går ti minutter før han er tilbake på «mitt» møterom, slenger skinnveska på bordet og lander i en stol. Bare for noen sekunder siden var han et annet sted, nå er hodet hans her.

- Jeg har for mye å holde orden på for den digitale kalenderen, røper Nakstad og smiler litt av seg selv, før vi kommer ordentlig i gang med samtalen. Så drar han opp en bunke sammenbrettede A4-ark fra veska, og tar en rask titt på en av sidene.

- Det er viktig å fokusere på én ting av gangen. Jeg kan ikke starte dagen med å fokusere på alt, jeg må være der jeg er til enhver tid. Papirsystem funker fint for meg. Da har jeg avtaler og notater sammen, og jeg kan raskt gjøre endringer og justeringer.

Sånn henger altså dagene hans sammen. Det er papir og penn som gjelder fortsatt for å få de 70-80 arbeidstimene i uka til å henge i hop.

- Veldig mange tror at jeg bruker mye tid på media. Men det er bare 5 prosent av tiden som går med til det. 80 prosent bruker jeg på arbeidet her i direktoratet, mens 15 prosent går med til fordypning og forskning.

Ikke tid til forberedelser

Du stusser sikkert over prosentberegningen hans. Men Espen Nakstad bedyrer – når han på nytt får spørsmål om 5 prosent virkelig kan være sant når det gjelder tidsbruk på media – at det framstår mye mer omfattende enn det virkelig er.

- Grunnen til at jeg ikke bruker mer tid på media, er rett og slett at jeg stort sett aldri setter av tid til forberedelser. Jeg har ikke tid til å gå gjennom spørsmål på forhånd, ikke drille meg selv i temaer eller bestemme meg for hva jeg skal si og ikke si.

- Det kommer nok som et resultat av at jeg legger inn mesteparten av min innsats i det faglige. Hvis jeg sørger for å være oppdatert på fag, kan jeg også gi gode svar. Jeg føler at jeg har god nok oversikt og et faglig grunnlag sånn generelt, slik at det er mulig for meg å svare mer eller mindre på direkten. Det innebærer ikke at jeg alltid har de gode, faglige svarene, men da er jeg heller ikke redd for å si at det er enkelte forhold vi ikke kjenner godt nok til, eller har bredt nok erfaringsgrunnlag for å kunne gi gode svar på. Det er helt avgjørende å være ærlig.

Synligheten kom for en dag

De ble tidlig enige om en felles strategi i forhold til media – Espen Nakstad, hans sjef Bjørn Guldvog, Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg og avdelingsdirektør Line Vold – disse fire som har stått som noen av samfunnets mest solide, faglige støttespillere i lang, lang tid.

- Alle spørsmål skulle få svar. Det var et prinsipp vi valgte oss helt fra start. Selv om spørsmålene var besvart tidligere og kom på nytt, tenkte vi at det ga oss en ekstra mulighet til å nå gjennom med et viktig budskap. Det var vår måte å vise respekt for usikkerheten og utryggheten som levde blant folk, vi var nødt til å ta denne situasjonen virkelig på alvor.

- Hvordan velger man de rette ordene når man skal snakke enkelt og forståelig til et helt folk?

- Det er viktig å sortere på hvem man snakker til. Jeg har i hele mitt yrkesliv som lege hatt tre ulike måter å kommunisere på: Som fagperson med sykepleier- og legekolleger, som en annen fagperson med forskere og ledere, men viktigst av alle som fagperson med pasienter. Det er lite poeng i å prate hvis man ikke evner å gjøre seg forstått, så jeg har bare snakket til folk som om de skulle være pasienter. Da unngår man de mest kompliserte fagordene og terminologiene.

Møter og samarbeid

Men da pandemien var et faktum og regjeringen stengte ned det som var mulig 12. mars i fjor, kan du være trygg på at det var fag og ikke mye annet som ble delt blant ekspertene.

- Vi jobber selvsagt på en annen måte sammen nå enn vi gjorde i begynnelsen. Da måtte vi etablere flere samarbeidsformer som ikke var like naturlige for oss. Vi måtte først og fremst håndtere pandemien, det var mye større behov for kontroll i alle former og ledd, og vi jobbet med et mye mer komplekst system der vi skulle finne de best egnede arenaene og rutinene for samarbeid.

- Men hele veien fram til nå har vi justert måten vi jobber på, vi har hatt sterkt fokus på å effektivisere og få opp tempoet i arbeidet vårt.

Plutselig kaster Espen Nakstad et blikk på armbåndsuret.

- Oj. Nå må jeg visst i et annet møte. Tilbake om et kvarter.

Så brått kan det altså skje. Den assisterende helsedirektøren tar turen opp på sitt eget kontor for å være med på livesending med VGTV. Der snakker han om noe helt annet enn det vi har gjort den siste halve timen. Og han snakker like trygt og sikkert om alt.

Kvarteret blir til 20 minutter før han sitter i stolen på møterommet igjen.

Felles forståelse

- Det vi jobbet mest med innledningsvis på forsommeren i fjor var nok å etablere en felles situasjonsforståelse. Dette måtte vi bruke nok tid på, og her var vi både naturlig uenige og litt overraskende uenige. Situasjonen krevde romslighet og ydmykhet av oss alle sammen med stor grad av fokus på det som var oppdraget vårt. Vi skulle komme med gode råd og løsninger som det var mulig for overordnede myndigheter å stole på, og å få folk flest til å forstå.

Når Nakstad bruker et lite øyeblikk på å se tilbake på hvordan direktoratet, departementet, regjeringen og andre faginstanser jobbet for å finne formen på samarbeidet i fjor, så er det ikke vanskelig å konkludere med at akkurat denne delen av jobben er annerledes nå.

- Møtene er blitt veldig mye mer effektive. Selve arenaen kan like gjerne være digital som fysisk, bare der er mye tid spart. Hvorfor vi holder møtene er første spørsmål, og hvem som deltar på møtene er det andre. Begge deler må være relevant og nødvendig for at det skal oppleves effektivt.

Etterarbeidet fanger opp

Den minimale innsatsen hans på konkrete forberedelser har vi vært innom. I møtesammenheng er han likedan. Det viktigste er det som kommer ut i den andre enden.

- Vi har etablert gode systemer på etterarbeid når møtet er ferdig. Det innebærer at det som skal følges opp, og det som er relevant for andre, tas tak i umiddelbart. På den måten slipper vi oppfølgingsmøter som igjen stjeler verdifull tid for mange, sier Nakstad, og følger helt naturlig opp seg selv:

- Det er ikke møtet i seg selv som er viktig, men det å ha et bevisst forhold til formålet. Hva har det å si for pågående prosesser? Er det da nødvendig? Og hvilket formål har vi da med møtet? For meg er det alltid resultatene som teller – at man har bidratt til endringer som er viktige og riktige.

En sommer er over – hva kommer nå?

Det er liten tvil om at 46-åringen har bidratt til nettopp endringer. Han som ble Årets Navn både i VG og Dagbladet i 2020, og som ble utnevnt til Årets Leder av HR Norge.

- Vi kan si oss fornøyd med de største og viktigste veivalgene vi tok. Vi traff ganske godt i Norge. Men fortsatt har vi en liste over gjøremål som er veldig lang, og den består av både kortsiktige og langsiktige punkter. Samtidig som vi fortsatt må jobbe både smartere og mer effektivt med basis i et enda bedre faglig grunnlag, skal vi også legge mye bedre beredskapsplaner. I dette bildet er det godt å vite at vi har med oss erfaringer som tilsier at vi har gode helsetjenester, vi har gode systemer for å håndtere kriser – kort sagt en god verktøykasse, sier legen som har utpreget god forståelse og kunnskaper om nettopp dette fagfeltet. Likevel:

- Det er alltid en usikkerhet knyttet til hvordan en ny krise vil ramme oss.

Pandemien vil fortsette

Pandemien har påvirket oss alle på ulike måter, og vil – ifølge Nakstad – fortsatt gjøre det. Smittetallene øker igjen etter sommerferien. Noen arbeidsplasser skal gjenoppstå i en ny form, andre kommer aldri mer tilbake.

- Pandemien vil ikke være over med det første. Vi tenker i hvert fall ut 2022, og at det glir over i en slags naturlig smittesituasjon som vi lærer oss å leve med. Mye handler om tiltakene vi setter inn, og at dette måles opp mot hva slags andre konsekvenser vi får. Det vil i den nærmeste tiden eksempelvis være stor forskjell på en person som er permittert eller arbeidsledig og uvaksinert, og en annen som er fullvaksinert og i jobb. Slik vil det i utgangspunktet skapes noen forskjeller og ulikheter som vi ikke hadde før pandemien, konstaterer Espen Nakstad, før han ser på klokka igjen.

Eller kanskje det var telefonen som ga fra seg en liten vibrasjon. Uansett sier han bare:

- Jeg tar denne mens vi runder av.

Et webinar er på gang, ikke overraskende ønsker også denne arrangøren hans deltakelse.

Som vanlig er Espen Rostrup Nakstad positiv, imøtekommende og klar til å levere.

Alltid beredt.