Hvor mye må vi legge til rette på kontoret?
UKENS JURIDISKE DILEMMA: En medarbeider klager over trangt kontor, ubekvem sittestilling og et dårlig inneklima. Hvor langt strekker arbeidsgivers ansvar seg i forhold til det fysiske arbeidsmiljøet? Les svaret fra vår juridiske ekspert, advokat og partner Jens Kristian Johansen i Grette.
Hei!
Jeg jobber på et legekontor som sekretær hvor jeg sitter mye. Der har jeg en veldig ubehagelig sittestilling i en trang resepsjon. Den ubehagelige sittestillingen gjør at jeg ofte har vondt i rygg, nakke og hode.
Arbeidsgiver mener det ikke er mulig å endre på sittestillingen siden resepsjonen er så liten. I tillegg er det ingen vinduer i resepsjonen, noe som gjør meg nervøs. Dette gjør også inneklimaet dårlig. Har arbeidsgiver plikt til å etterkomme mine ønsker?
Arbeidsgiver har en plikt til å legge til å tilrettelegge det fysiske arbeidsmiljøet på arbeidsplassen for å forebygge belastningsskader. Arbeidsmiljølovens formulering i § 4-1 er at det skal være «fullt forsvarlig» med tanke på inneklima, lysforhold, støy og lignende.
Krav til sittestilling
Arbeidsgiver har en plikt til å innrede arbeidsplassen slik at du unngår uheldige fysiske belastninger etter arbeidsmiljøloven § 4-4. I forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 10-2, er det er gitt detaljerte bestemmelser om hvordan stol og bord skal utformes.
Når det er fare for uheldig muskelbelastning, skal stolen være regulerbar i høyden og ryggen, og om nødvendig i dybden. Arbeidstaker har også krav på fotstøtte og underarmstøtte dersom vedkommende ønsker det.
Arbeidsbordet skal være stort nok til at man kan ha en fleksibel arbeidsstilling, og ved fare for muskelbelastninger skal bordet være stort nok til at det er mulig å støtte armer og hender på bordet.
Din arbeidsgiver kan altså ikke høres med at resepsjonen er for liten. Arbeidsgiver har plikt til å stille til rådighet en tilstrekkelig stor nok pult, fotstøtte og en justerbar stol.
Vindu
Du har antakeligvis ikke krav på å få sitte i et rom med vindu. Arbeidsgiver har likevel plikt til å sørge for tilstrekkelig godt lys og inneklima på andre måter.
Arbeidsgiver har og en særlig plikt til å tilrettelegge dersom arbeidstaker har redusert arbeidsevne, f.eks. på grunn av sykdom eller slitasje. Dette følger av arbeidsmiljølovens § 4-6.
Dersom nervøsiteten skulle være såpass alvorlig og hemmende vil arbeidsgiver ha en plikt til å gjøre det som er mulig for å tilrettelegge slik at du kan fortsette i arbeidet. Selv da vil du altså ikke ha en absolutt rett på et kontor med vindu, dette kommer an på hva som er mulig på arbeidsplassen. En forutsetning er imidlertid at nervøsiteten har ført til sykdom. Det er ikke tilstrekkelig at arbeidstakeren synes det er ubehagelig å sitte i et rom uten vindu.
Svarene er levert av advokatfirmaet Grette, arbeidslivsavdeling. Grette er et fullfaglig forretningsjuridisk advokatfirma som blant annet har spesialisert seg i arbeidsrettslige spørsmål. For mer informasjon: https://www.grette.no/
Ledernetts juridiske ekspert:
Jens Kristian Johansen er advokat og partner i Advokatfirmaet Grette. Han har over 16 års erfaring som advokat med arbeidsrett, pensjon og prosedyre som sine spesialfelt. Til daglig jobber Johansen som advokat og leder av Arbeidslivsavdelingen i Grette.
_______________________________________________________________
Har du leder eller HR-ansvar? Hold deg faglig oppdatert med Personal og Ledelse
- Last ned enkeltsider eller utgaver av bladet
- Meld deg på vårt gratis nyhetsbrev