Små endringer i skatte- og avgiftsreglene kunne gitt stor effekt på miljø og folkehelse, mener Simployers økonomirådgiver Espen Øren.
Små endringer i skatte- og avgiftsreglene kunne gitt stor effekt på miljø og folkehelse, mener Simployers økonomirådgiver Espen Øren.

– Skattereglene bør endres av hensyn til miljø og folkehelse

Simployers økonomirådgiver Espen Øren mener små endringer i skatte- og avgiftsreglene kunne gitt stor effekt på miljø og folkehelse.

Klima og folkehelse kan være så mangt, og Folkehelseinstituttet skriver lange rapporter om tilstanden her i Norge. Det står ikke alltid like bra til på mange av områdene. For eksempel kan vi slå fast følgende:

  • Voksne anbefales å være fysisk aktive 150 til 300 minutter hver uke med en intensitet som tilsvarer rask gange. Kun 30 prosent oppfyller denne anbefalingen. Fedme koster det norske samfunnet rundt 70 milliarder kroner i året.
  • Mellom én av seks og én av fire vil oppfylle kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av et år.
  • Transport står for en tredel av klimagassutslippene i Norge. Veitrafikken står for 56% av dette.
  • En rapport fra organisasjonen av-og-til regner med rundt 30 000 tapte leveår hvert år i Norge som følge av alkoholbruk, og rundt 13 500 år levd med helsetap. Det koster det norske samfunnet mellom 50-60 milliarder kroner hvert eneste år.

– I Norge er det ca 2,7 millioner lønnstakere fordelt på ca 205.000 virksomheter. Tiltak i lovgivningen vil derfor være særdeles kraftfulle som virkemidler i det grønne skiftet og med tanke på folkehelse, sier Simployers økonomirådgiver Espen Øren.

Ingen tydelig retning

Om vi ser på noen av de viktigste skatte- og avgiftsreglene i Norge hva angår klima og helse, mener Øren at det ikke nødvendigvis er noen klar politikk som styrer reglene i en bestemt retning.

– Vi har for eksempel få, om noen, incentiver for arbeidsgivere til å legge til rette for sykkelbruk eller gi støtte til anskaffelse av månedskort på kollektivtrafikk blant de ansatte. Det er mange sykle-til-jobben aksjoner som springer fram på våren, men ingen av dem har noen gunstige skattemessige fordeler. Både arbeidsgivers utlån, kostnadsdekning og premiering av slik sykling utløser skatt på hver sin side. Det er heller ikke fradrag for moms ved innkjøp av personkjøretøy til virksomheten, som blant annet omfatter tråsykler. Dekning av månedskort som brukes privat, inkludert til og fra jobben, skattlegges som lønn, sier Øren.

Skattefordeler på alkohol

Når det gjelder alkohol så er det romslige regler for arbeidsgivere til å kunne bruke penger på alkohol til de ansatte, med både skattefritak for den ansatte og fradragsrett for arbeidsgiver (dog ikke for moms).

– Dette kan være i forbindelse med sosiale arrangementer, men også i tilknytning til yrkesreiser. I motsatt ende av skalaen er det slik at det stort sett vil utløse skatt om arbeidsgiver dekker utgifter til trening. Det er noen unntak, men da kreves det at man trener sammen. Det er ikke alltid like lett å få til, sier Øren.

Ingen skattefordeler for Elbil

Øren mener det har vært liten vilje til å differensiere på godtgjørelser til fossildrevne biler kontra el-biler.

– Bruker man bil på en yrkesreise eller pendlerreise, gis det akkurat samme godtgjørelse i statens reiseregulativ. Også skattereglene har samme sats for el-biler og fossildrevne biler. Følger man statens satser i forbindelse med reiser får man ingen godtgjørelse ved bruk av el-sykkel eller el-sparkesykkel, sier Øren.

Han mener man ikke nødvendigvis må finne opp kruttet hver gang et klima- eller helsetiltak skal vurderes eller implementeres. Enkelte grep ville vært enkle å gjennomføre. Det kunne for eksempel vært:

  • Skattefritak for dekning av utgifter til månedskort på kollektive transportmidler (knyttet til arbeidsreisen mellom bolig og fast arbeidssted)
  • Høyere kilometergodtgjørelse for el-biler enn bensin-/dieseldrevne biler
  • Kilometergodtgjørelse for å gå eller bruk av el-sykler og el-sparkesykler
  • Momsfradrag for utgifter til anskaffelse og drift av tråsykler
  • Skattefritak (med beløpsgrense) for dekning av abonnement på treningssenter eller til innmelding i idrettslag
  • Utvidelse av hvilke typer behandling som kan dekkes skattefritt innenfor en bedriftshelsetjeneste, gjerne med fokus på psykiske lidelser og forebygging/oppfølging av dette
  • Begrensninger i når og i hvilket omfang alkohol kan tilbys ansatte skattefritt, for eksempel klare grenser for hvor mange enheter som kan dekkes ifm. måltider

- For politikere vil det alltid være et spørsmål om hvilke provenyeffekter slike tiltak har. Mine forslag tar ikke hensyn til dette, men det kan være verdt å tenke over at mer bruk av kollektivtrafikk vil bidra med mer inntekter til kommuner, fylkeskommuner og stat – som jo ofte er inne på eiersiden, sier Espen Øren.

(Simployer)

Powered by Labrador CMS