Færre får firmajulebord i år

Administrerende direktør Hanne Zimmermann.

Det viser en ny undersøkelse gjennomført av InFact for bemanningsselskapet Xtra personell.

Xtra personells årlige undersøkelse om sosiale goder i arbeidslivet viser at 58,5 prosent av norske arbeidstakere får årets julebord helt eller delvis påspandert av sin arbeidsgiver, mot 66,5 prosent i 2011 – en nedgang på åtte prosentpoeng. Det er hovedsakelig de fullfinansierte julebordene det blir færre av. Tallet på slike går ned med ti prosentpoeng, fra 46,0 til 36,2 prosent.

— Det kan fremstå som et paradoks at julebordet ser ut til å nedprioriteres samtidig som store deler av norsk næringsliv går så det suser. Samtidig er jo julebord bare ett av mange sosiale goder en kan velge å tilby. Kanskje er dette heller en tegn på at flere legger vekt på andre typer sosiale goder og sammenkomster enn det julebordet representerer, sier administrerende direktør Hanne Zimmermann i Xtra personell.

Julebordkrakk i helsevesenet

Den synkende julebordtendensen er den samme både for menn og kvinner, men fortsatt er det langt flere menn som får tilbud om julebord. 44,3 prosent av mannlige arbeidstakere får tilbud om fullfinansiert julebord – en nedgang fra 50,5 prosent i fjor. Tilsvarende tall for kvinner er på 27,3 prosent, mot 40,9 prosent i 2011. Mer enn hver tredje kvinne – 34,8 prosent – får i år ikke noe julebordtilbud fra sin arbeidsgiver.

Nedgangen viser seg både i offentlig og privat sektor, men det er fortsatt i sistnevnte flest arbeidstakere får julebord. Over halvparten av de ansatte privat sektor får hele julebordet påspandert, men tallet synker fra 60,3 til 50,2 prosent. I det offentlige er det nå bare en av fem (20,5 prosent) som får fullfinansiert julebord, en nedgang fra 28,6 prosent i fjor, mens andelen som ikke får noe julebordtilbud fra staten stiger fra 31,3 til 38,0 prosent.

Julebordantallet synker i hele offentlig sektor, og totalt får bare litt over halvparten av de offentlig ansatte (52 prosent) tilbud om julebord i år. Men det er særlig innenfor helse- og sosialsektoren det store julebordkrakket kommer i 2012. Bare en av ti, 9,6 prosent, av de ansatte får fullfinansiert julebord, mens nesten halvparten, 48,2 prosent, må se langt etter årets juletallerken.Tilsvarende tall i 2011 var henholdsvis 23,7 og 37,9 prosent, så dette er dramatiske tall for julebordelskere i helsevesenet.

— Det er forståelig at man er mindre spandable med slike aktiviteter i offentlig sektor, siden det i stor grad handler om skattebetalernes penger. Samtidig skal en ikke spare seg til fant heller. Mange av dem som gjør en kjempejobb i det offentlige helsevesen året gjennom hadde fortjent en hyggelig påskjønnelse i form av et julebord. Her finner vi nok også forklaringen på kjønnsforskjellene, siden kvinner er overrepresenterte både i offentlig sektor generelt og i helsevesenet spesielt, sier Zimmermann.

Topplederne spares

Det finnes imidlertid én gruppe i det norske arbeidslivet som kan glede seg over økning i antall julebord i 2012: Topplederne.Mens stadig flere av deres jobbkolleger må belage seg på å kjøpe inn sin egen julemat, viser tallene at 56,3 prosent av norske toppledere får fullfinansiert årets julebord og ytterligere 15,1 prosent får det delvis dekket. Begge tallene er høyere enn fjorårets (henholdsvis 51,5 og 12,1 prosent).

— Det er spesielt at topplederne er den eneste gruppen i undersøkelsen hvor flere får påspandert julebord i år enn i fjor. Jeg har ingen god forklaring på hvorfor det er slik, men synes personlig at det ikke bør være slik, da det skaper avstand mellom medarbeidere og leder, og kan bidra til å bygge opp under myten om grådige ledere, sier Zimmermann.