1 100 kroner mer i måneden

Ill.foto: Colourbox.

Statistikken omfatter både heltidsansatte og deltidsansatte lønnstakere hvor lønna til de deltidsansatte er omregnet til en verdi tilsvarende heltidslønn i samme jobb melder SSB.

Månedslønna for heltidsansatte utgjorde 36 600 kroner. Dette tilsvarer en økning på 1 200 kroner, eller 3,4 prosent. Til sammenligning var månedslønna for deltidsansatte 29 300 kroner, som utgjør en økning på 1 000 kroner, eller 3,5 prosent.

Noe høyere vekst i offentlig sektor

Månedslønna for ansatte i offentlig sektor økte i 2009 med 1 200 kroner, eller 3,6 prosent, til 34 200 kroner. Tilsvarende økning for ansatte i privat sektor var på 1 100 kroner, eller 3,2 prosent, til 35 700 kroner i måneden. Også fra 2007 til 2008 var lønnsveksten noe høyere i offentlig enn i privat sektor.

I offentlig sektor økte månedslønna for statlig ansatte med 1 000 kroner, eller 2,8 prosent, til et nivå på 36 100 kroner i 2009. Tilsvarende vekst for kommunalt ansatte var 1 200 kroner, eller 3,8 prosent, til en månedslønn på 32 600 kroner. Ansatte i helseforetakene hadde en månedslønn på 36 800 kroner, som tilsvarer en vekst på 1 500 kroner, eller 4,2 prosent, fra 2008.

Lønnsnedgang i finansnæringen

I privat sektor er det variasjon mellom næringene, og den høyeste lønnsveksten fra 2008 til 2009 finner vi i oljesektoren, med 8,5 prosent, som ga et nivå på 56 400 kroner. I finansnæringen gikk månedslønna ned fra 48 500 kroner til 46 700 kroner, hovedsakelig grunnet reduserte bonusutbetalinger.

5,1 prosent lønnsøkning for privat ansatte

Helse- og sosialtjenester samt undervisning er to områder hvor det er mange ansatte i både offentlig og privat tjenesteyting. Månedslønna for privat ansatte i helse- og sosialtjenester var på 30 700 kroner. Dette tilsvarer en vekst på 1 500 kroner, eller 5,1 prosent, fra året før. For ansatte i helseforetakene og kommuneansatte i samme næring var månedslønna på henholdsvis 36 700 kroner og 30 900 kroner. Dette tilsvarer en vekst på 1 400 kroner, eller 4 prosent, i helseforetakene, og 1 100 kroner, eller 3,7 prosent, for kommuneansatte.

1 300 kroner mer til universitets- og høgskoleansatte

I undervisningssektoren hadde kommuneansatte i skoleverket en månedslønn på 34 700 kroner, en vekst på 1 300 kroner, eller 3,9 prosent, fra året før. For statlige ansatte i universitet og høgskoler var månedslønna på 37 500 kroner, hvilket tilsvarte en vekst på 1 300 kroner, eller 3,6 prosent. Ansatte i private skoler hadde til sammenligning en månedslønn på 34 800 kroner. Dette var en økning på 1 500 kroner, eller 4,5 prosent.

Lønnsreduksjon for topplederne

Yrkesfordelte tall for alle lønnstakere viser at gjennomsnittlig månedslønn for administrerende direktører gikk ned med 700 kroner fra 2008 til 2009, til et nivå på 65 200 kroner. Dette skyldes i hovedsak reduserte bonusutbetalinger. Avtalt månedslønn økte fra 60 000 kroner til 60 900 kroner i perioden.

For ansatte i lederyrker på alle nivåer, ikke bare toppledere og administrerende direktører, økte månedslønna fra 51 300 kroner i 2008 til 52 600 kroner i 2009. Dette tilsvarer en økning på 2,5 prosent. Ansatte i akademiske yrker og høyskoleyrker hadde en månedslønn på henholdsvis 43 800 kroner og 37 600 kroner. Dette tilsvarer en lønnsvekst på 1 300 kroner, eller 3,1 prosent, for akademikere, og 1 100 kroner, eller 3 prosent, for høgskoleyrkene.

Til sammenligning hadde håndverkere og operatører/sjåfører en månedslønn på henholdsvis 31 300 kroner og 30 500 kroner. Lønnsveksten fra 2008 til 2009 ble dermed på 800 kroner, eller 2,6 prosent, for håndverkere og 900 kroner, eller 3 prosent, for operatører og sjåfører.

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn

Kvinner hadde en månedslønn på 32 000 kroner, mens månedslønna for menn var på 37 800 kroner. Dette tilsvarer en vekst på 1 200 kroner, eller 3,9 prosent for kvinner og 1 100 kroner, eller 3 prosent, for menn.

Kvinners månedslønn som andel av menns økte med dette fra 84,3 prosent i 2008 til 85 prosent i 2009. Noe av forklaringen er reduserte bonusutbetalinger, samt at det er en svak vekst i antall kvinner som jobber heltid.

Sett i et europeisk perspektiv er forskjellen mellom kvinners og menns lønn noe mindre enn EU-gjennomsnittet. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn for alle EU-landene var på 18 prosent i 2008, mens for eksempel Tyskland og Finland ligger noe høyere med henholdsvis 23 og 20 prosent lønnsforskjell, mens Sverige ligger på 17 prosent. Tall for 2009 er foreløpig ikke tilgjengelig for andre land enn Norge.

Statistikken bygger på opplysninger for et utvalg av virksomheter med til sammen 1 561 174 lønnstakere per 3. kvartal 2009 og dekker alle næringer med unntak av jord- og skogbruk. Det er ikke knyttet egen datainnsamling til denne statistikken, kun beregninger og sammenstilling av opplysninger fra eksisterende lønnsstatistikk. Ifølge tall fra Bedrifts- og foretaksregisteret dekker statistikken om lag 2 262 000 sysselsatte lønnstakere per 3. kvartal 2009.