Det sesongjusterte legemeldte sykefraværet i 1. kvartal 2022 er 5,6 prosent, som er en økning på 3,1 prosent sammenlignet med kvartalet før. Det egenmeldte sykefraværet er 1,5 prosent og har økt med 21,1 prosent.
Det totale sykefraværet er 5,6 prosent for menn og 8,9 prosent for kvinner, og økte mer for menn (+ 8,8 %) enn for kvinner (+ 4,9 %). Det legemeldte sykefraværet økte med 4,8 prosent for menn og 2,0 prosent for kvinner.
– Både det egenmeldte og det legemeldte fraværet har økt markant sammenlignet med forrige kvartal. Sykmeldinger på grunn av omikronbølgen førte til at hele 1,4 millioner dagsverk gikk tapt, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
For å kunne sammenligne sykefraværet med forutgående kvartaler, blir det justert for sesongvariasjoner. For å få et tydeligere bilde av koronapandemiens påvirkning på sykefraværet, har vi ikke justert for influensa- eller koronadiagnoser.
Heretter omtaler vi kun det legemeldte sykefraværet. Tallene under er sammenlignet med samme kvartal året før og er ikke sesongjustert.
Det legemeldte sykefraværet 1. kvartal 2022 var på 6,2 prosent. Sammenlignet med samme kvartal året før er dette en økning på 12,7 prosent. Sykefraværet for menn har økt med 15,6 prosent og ligger nå på 4,7 prosent. Kvinners sykefravær har økt med 10,8 prosent og er på 8,1 prosent.
– Første del av året er preget av høye smittetall etter spredningen av omikron-varianten og dette vises i sykefraværsstatistikken. Dette gjelder spesielt næringer med mye menneskelig kontakt uten mulighet for hjemmekontor, sier Holte.
1,5 millioner flere tapte dagsverk
Til sammen var det i underkant av 9 millioner tapte dagsverk i 1. kvartal 2022, det er 1,5 millioner flere enn 1. kvartal 2021. Årsaken til økningen finner vi først og fremst innenfor sykdommer i luftveiene (+ 243 %). «Påvist covid-19» utgjør nesten 1,4 millioner tapte dagsverk, det er nesten ni ganger så mange som samme kvartal i fjor.
Diagnosegruppen «Allment og uspesifisert», som i hovedsak omfatter «slapphet og tretthet», har en økning på 22,3 prosent. Økningen er størst for kvinner (+ 24,8 %).
– Om denne økningen skyldes langvarig sykdom etter korona, eller om det er andre årsaker, har vi ikke tall på. Fastlegene har ikke en diagnose for ettervirkninger av korona i sitt diagnosesystem, sier Holte.
Muskel- og skjelettlidelser er fortsatt den største diagnosegruppen, men har en nedgang dette kvartalet (- 7,1 %). Psykiske lidelser har økt med 5,7 prosent.
Fortsatt økning innen helse- og sosialtjenester og undervisning
Helse- og sosialtjenester har det høyeste legemeldte sykefraværet (9,3 %) og har økt med 9,9 prosent sammenlignet med samme kvartal året før. Denne næringen har nesten 2,7 millioner tapte dagsverk i 1. kvartal 2022. Økningen gjelder for begge kjønn, 14,8 prosent for menn og 9,3 prosent for kvinner.
– Påvist korona utgjør over 400 000 tapte dagsverk innen denne næringen. Det er nesten åtte ganger så mange som samme kvartal i fjor, men i samme periode har det vært nesten 100 000 færre tapte dagsverk innen muskel- og skjelettlidelser, sier Holte.
Andre næringer med høyt sykefravær er transport og lagring og forretningsmessig tjenesteyting, som begge har et sykefravær på 6,8 prosent. Undervisning har et sykefravær på 6,7 prosent (+ 10,8 %). Alle tre næringer har en kraftig økning i sykefravær med påvist covid-19 etter omikronbølgen i 1. kvartal i år.
Nesten 30 prosent økning blant unge arbeidstakere
De yngste aldersgruppene har den største økningen i sykefraværet. Aldersgruppen 20-24 år har en økning på 29,8 prosent og har nå et sykefravær på 4,6 prosent. Menn har størst økning i denne aldersgruppen (+ 35,6 %).
60 – 64-åringer har fortsatt det høyeste sykefraværet (7,3 %), men har liten økning (+ 2 %).
Høy oppgang i det legemeldte sykefraværet i Oslo
Sykefraværet har steget i alle fylker. Det er kraftigst stigning i Oslo (+ 18,7 %), men Oslo er fortsatt fylket med det laveste sykefraværet (5,2 %). Sykefraværet er høyest i Nordland (7 %), etterfulgt av Troms og Finnmark (6,9 %).
Se sykefraværsstatistikken for 1.kvartal 2022
For egenmeldt fravær, se ssb.no.
(NAV)
