Arbeidsgivere bryter loven. Det skaper unødig sykefravær og frafall.

INNLEGG

Lene Løvdal

Likestillings- og menneskerettsjurist

Samfunnsutvikler

Eier av Egalia, et ideelt AS som formidler kunnskap om tankefeller, juss og likestilling

Diskriminering er også likebehandling som gjør at noen kommer dårligere ut på grunn av for eksempel funksjonsevne eller kjønn. For at sånt skal være lov, må det ha saklig grunn og ikke ramme uforholdsmessig hardt. Det har få arbeidsgivere fått med seg. Og det er bare begynnelsen.

Funksjonsnorm og åpent kontorlandskap

1,4 millioner nordmenn har muskel- og skjelettlidelser. Hvis disse trenger å ha det litt varmere enn andre, er åpent kontorlandskap en dårlig løsning. Hvis eneste muligheten du har til å hvile er sofaen alle går forbi på vei til kaffemaskinen, får du ikke mange muligheter til å ta vare på deg sjøl.

Åpent kontorlandskap dobler risikoen for å bli ufør, ifølge STAMI. Det burde ikke overraske noen. Ekskluderingsfaktorer og strukturell diskriminering er normen, ikke unntaket. Ikke bare for de med muskel- og skjelettlidelser.

ADHD? Autismespekter? Nevrodivergens kan gjøre at uro og støy koster mye. Det gjelder mange andre også.

Manglende universell utforming av IKT koster

Hørselshemmet? Forbered deg på utmattelse.

En million nordmenn har utfordringer med hørselen. Det tas sjelden med i regnskapet. Konferanser, møter, foredrag – strukturene og vanene ekskluderer systematisk. God møteledelse med møtereferater kommer alle til gode. At alle bruker mikrofon, tenker man bare på når noen deltar digitalt.

Universell utforming av IT-løsningen kunne gjort mye, men er ikke noe krav. Da blir det opp til den enkelte innkjøper å velge løsning. De tar neppe med kostnadene ved økt fravær og lavere effektivitet i regnskapet. En utredning har vist at en slik regel ville lønnet seg på samfunnsnivå, men er fortsatt i det blå.

Regn heller ikke med å få noe tilrettelegging du ikke har bedt om og organisert sjøl. Og selv da er det regelen, ikke unntaket, at de stedene som har teleslynge og mikrofon ikke har ladet eller vedlikeholdt utstyret. 

Lite tilpasninger til kvinnekroppen

Er du kvinne? Det er ofte en tilleggsbelastning i seg sjøl.

Menssmerter? Det ville hjulpet å kunne ha det varmere på kontoret den dagen, men den åpne løsningen er gjerne innrettet etter menns behov for innetemperatur, som allerede er noen grader kaldere enn kvinner i snitt synes er behagelig. Ni av ti kvinner har menssmerter, cirka fire av ti så sterke at det er vanskelig å fungere i hverdagen.

Overgangsalder med vonde muskler og hetetokter? Hjemmekontor på deg, om du er heldig.

Gravid med vond rygg og bekkenløsning? Du kan jo ligge på sofaen ved kaffemaskinen ved siden av han med kroniske ryggsmerter.

Funksjonsnormen stemmer ikke med virkeligheten

Funksjonsnormen, idéen om at alle fungerer 100 prosent hele tida, legger mange av premissene i dagens arbeidsliv. Den lemper belastningene over på den enkelte som bryter med normene, og på Nav.

Men den har lite med virkeligheten å gjøre. De fleste bryter med den over tid, og kvinnekroppen er ekstra utsatt også før du legger til kostnadene ved å ta det tredje skiftet med organisering av familielivet.

Jussen er der – men overses

Arbeidsmiljøet skal være helsefremmende også for kvinner og de som bryter med funksjonsnorm. Mange små og store ekskluderingsfaktorer blir til sammen strukturell diskriminering.

Systematisk nedbygging av barrierer er en del av formålet med likestillingsloven. Både den og arbeidsmiljøloven skal dessuten tolkes i lys av både kvinnediskrimineringskonvensjonen og FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Disse konvensjonene har nemlig forrang for vanlige lover ved å være tatt inn i menneskerettsloven.

Det betyr også at funksjonsevne – og arbeidsevne - er resultatet av et samspill med omgivelsene. Det gjelder ikke bare den individuelle tilretteleggingen, men også det generelle arbeidsmiljøet.

Ingen trenger gjøre alt på en gang. Men lovverket gir en plikt til systematisk innsats for å avdekke egne blindsoner, og for å slutte med unødig ekskludering. Aktivitets- og redegjørelsesplikten er uklart formulert på alt annet enn likelønn, men kravene er der.

Hvis man har et reelt ønske om å få ned sykefraværet, er det mye som kan gjøres. Og det er både dårlig juss og dårlig økonomi å la være.