Kan ansatte trekkes i lønn ved feilutbetalinger?

I arbeidsavtalen med mine ansatte har jeg en klausul om trekk i lønn ved feilutbetalinger. En av mine ansatte hevdet forleden at det ikke er adgang til å inngå slike avtaler, stemmer det?

Utgangspunktet etter arbeidsmiljøloven § 14-15 er at arbeidsgiver ikke kan foreta trekk i arbeidstakers lønn. Det er flere hensyn som begrunner dette utgangspunktet, blant annet hensynet til forutsigbarhet for arbeidstakeren, utjevning av styrkeforholdet mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren, og at arbeidstakeren mottar lønnen sin mest mulig ubeskåret.

Det finnes imidlertid unntak fra dette utgangspunktet, blant annet der "det på forhånd er fastsatt skriftlig ved avtale". På denne bakgrunn inntar flere arbeidsgivere generelle standardklausuler om trekk i lønn ved feilutbetalinger i arbeidsavtalen til den ansatte. Loven er likevel ikke klar på om slike forhåndsavtaler kan inngås før feilutbetalingen oppstår, eller om disse må inngås etter feilutbetaling men før trekket foretas. Dersom avtalene må være inngått etter at feilutbetalingen oppstod, vil ikke slike forhåndsavtaler være tilstrekkelig grunnlag for å foreta lønnstrekk.

Sivilombudsmannens uttalelser

Spørsmålet om forhåndsavtaler kan inngås før feilutbetalingen oppstår har blitt behandlet av sivilombudsmannen ved flere anledninger, og senest i 2017. Sivilombudsmannen konkluderer i sin uttalelse med at slike generelle forhåndsavtaler ikke vil kunne danne grunnlag for å foreta trekk i lønn. Til sammenligning med dommer, er ikke sivilombudsmannens uttalelser bindende. Man sier at sivilombudsmannens uttalelser kun er rådgivende. I praksis pleier likevel sivilombudsmannens uttalelser å følges, og dette ble også gjort i saken fra 2017. Generelle klausuler om trekk i lønn inntatt i arbeidsavtaler vil dermed ikke danne tilstrekkelig grunnlag for å kunne foreta trekk i lønn ved senere feilutbetalinger.

Hvilke muligheter har så arbeidsgiver

Selv om det er inngått slike forhåndsavtaler som nevnt ovenfor, er dette likevel ikke enden på visen. Arbeidsgiver må i slike tilfeller basere sitt krav på et annet grunnlag enn arbeidsavtalen.

Det sentrale vil være hvorvidt det foreligger et samtykke fra arbeidstakers side før det foretas trekk i lønn. I de tilfeller hvor det foreligger en forhåndsavtale om trekk i lønn, vil denne avtalen bare kunne danne grunnlag for trekk der det i tillegg foreligger en erkjennelse fra arbeidstaker om at det foreligger et krav på arbeidsgiverens hånd. En forhåndsavtale i kombinasjon med en etterfølgende erkjennelse og samtykke fra arbeidstaker vil danne et tilstrekkelig grunnlag for å foreta trekk i lønn.

Foreligger ikke slik aksept som nevnt ovenfor, må arbeidsgiver gå veien om den ulovfestede læren om tilbakesøkning. Hvorvidt feil utbetaling kan trekkes fra lønn, må da vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Vurderingstemaet er hva som – sett under ett – er den rimeligste løsningen. Det foreligger ingen uttømmende liste over momenter som vil være relevante i vurderingen, men noen eksempler på relevante momenter er partenes innrettelse, medgått tid til feilen oppdages og grad av skyld. Tradisjonelt skal det mye til for å kreve tilbakesøkning etter den ulovfestede læren. Dette gjelder særlig i de tilfeller hvor det er arbeidsgiver som har skyld i feilutbetalingen, og arbeidstakeren på sin side er i god tro. I de tilfellene hvor arbeidstakeren får utbetalt fastlønn, er det gode holdepunkter for at han ikke vil være i god tro dersom han en måned får utbetalt et høyere vederlag enn han ellers får. Arbeidstakere som mottar lønn etter provisjon vil derimot ha det vanskeligere for å merke feilutbetalinger.