(Ill.foto: Colourbox)

Likestillingslandet Norge - fremdeles ikke kjønnslikestilt

NYHET: Den nye nettressursen kjonnslikestilling.no viser at ulikheten mellom kjønn i Norge fortsatt er stor på områder som vold, familieliv, utdannings- og yrkesvalg, økonomi, politikk, helse og levevaner. Tallene viser tydelige kunnskapsmangler på flere områder.

Publisert

Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som har laget og drifter kjønnslikestilling.no, som ble lansert fredag 20. januar.

- Målet med nettressursen er at man enkelt skal ha tilgang til indikatorer på kjønnslikestilling for å spore utviklingen over tid, og bli oppmerksom på de til dels store forskjellene man ser mellom kjønn når man ser de ulike områdene i sammenheng. Det er viktig at vi ser kjønnsdimensjonene på viktige områder, og skaffer ny og oppdatert kunnskap der vi ser at faktagrunnlaget er tynt eller ikke-eksisterende, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Vold er en alvorlig likestillingsutfordring

Indikatorene viser at menn og kvinner utsettes for ulike typer vold, og den forekommer i ulike sammenhenger. Kvinner utsettes i større grad for vold i nære relasjoner, særlig for voldtekt og annen seksualisert vold. 95 prosent av de utsatte i anmeldte voldtektssaker er kvinner, og 85 prosent av ofre i partnerdrap er kvinner.

Menn er generelt noe mer utsatt for vold og trusler enn kvinner. Til tross for dette er det særlig unge kvinner som frykter vold i sitt nærområde. I 78 prosent av voldstilfellene er voldsutøver mann. I 2015 ble det anmeldt 1 408 voldtekter, og i 99 prosent av de anmeldte voldtektene er utøver mann.

7 prosent av kvinner og 3 prosent av menn i arbeid har vært utsatt for vold på arbeidsplassen. Omfanget av vold og trusler på arbeidsplassen er størst i helse- og sosialsektoren, og her er høyeste andel utsatte menn: fordelingen er 20 prosent av mannlige ansatte og 14 prosent av kvinnelige ansatte. Mer enn hver tredje voldshendelse mot kvinner skjer i en kunde-, klient -eller pasientsituasjon.

Behovet for mer kunnskap om vold er stort, spesielt innenfor områdene fritid og digitale arenaer.

Utdanningsvalg og arbeidsliv

Gutters og jenters utdanningsvalg i videregående opplæring, og også delvis i høyere utdanning, er kjønnsdelt. Et kjønnsdelt arbeidsliv vises i statistikk over lederposisjoner, sektor- og yrkestilhørighet, arbeidstid, sykefravær og lønn. Kvinner har vesentlig større sykefravær enn menn og jobber i større grad deltid. Hele 40 prosent av kvinnene jobber deltid. Totalt har kvinner 33 prosent lavere samlet bruttoinntekt enn menn.

- At jenter og gutter velger kjønnstypisk når de utdanner seg, kan bidra til å reprodusere et kjønnsdelt arbeidsliv. Kvinner har nå høyere utdanningsnivå enn menn, men tjener likevel mindre. Slik skal det ikke være, sier Trommald.

Stadig flere kvinner velger det som tradisjonelt har vært mannsdominerte utdanninger. Det er ikke samme tendens blant menn til å velge tradisjonelt kvinnedominerte fag.

Faktaboks kjonnslikestilling.no:

Politikk

  • Sametinget er det eneste folkevalgte organet med kjønnsbalanse
  • 71,7 prosent blant landets ordførere er menn

Utdanning

  • 95 prosent blant jenter og gutter velger kjønnstradisjonelle utdanningsprogram
  • 45 prosent kvinner og 34 prosent menn mellom 25 og 66 år har høyere utdanning

Arbeidsliv:

  • 75 prosent av topplederne i arbeidslivet er menn
  • 68 prosent av ansatte i offentlig sektor er kvinner

Økonomi

  • Kvinner tjener i gjennomsnitt 86 prosent av menns månedslønn
  • Kvinner har 33 prosent lavere samlet bruttoinntekt enn menn

Familie

  • 24 prosent av 45-årige menn har ikke barn
  • 70 proesnt av fedre tar ut full fedrekvote eller mer

Helse

  • Kvinner har 4 år lengre forventet levealder enn menn, men forskjellen minker
  • 23 prosent blant kvinner og 12 prosent blant menn i alderen 16-24 år har betydelige symptomer på psykiske plager

Les mer her.

Powered by Labrador CMS